Tangstad og Dorthe PoúlsD:, Deres Dr B: Nom: Niels, Faddere,

mallena AndersD: Mervold, bar B:, Sara FriderichsD: Tangstad, Per

Jens: Mærvold, Jacob Jacobs: Súbstad, Ole Jacobs: Kragtofft."

Er nevnt i boken BorgeValberg del 3 s.445

Bor som enke 1845 på Mervoll, Borge sogn

FÖD. döpt 5/3 1752 i Saupstad, Borge sogn.

1752. Dom Ocúli d 5 Mart: Barn=daab Christopher Erlandsen Súbstads Barn nom. Ole. fadderne Peder Jensen Mærvold, Olsen Stróme, Ole Christopher Gielvold, Berith Olsdr Kragtoft, Annechen, FridrichsDr Súbstad.

KONF. 1770 i Borge sogn. (från Substad)

VIG. 15/8 1781 i Borge sogn.

1781. d 27de Aprilis ved Borge Trolovet. Únge=Karl Ole Christophersen Soúbstad med Pige Christiana Maria JensDatter Lóvdahlen. Spons: Peder Jensen Mærvold, Jacob Andersen Krogtoft".

s.132

1781. d 15de Aúgúst ved Borge. Ægte=Viet: Únge Karl Ole Christophersen Sortland med Pigen Christiana Maria JensD: Sortland." s.141

Är nämnd i ft.1801, "Sortland, Ole Christophersen, Mand, 57, 1ste ægteskab, Bøxlet bonde fiskeriet og fædrift".

f Borge PF449 1750-74 s.-

v Borge PF449 1774-95 s.141

FÖD. döpt 3/10 1790 i Borge sogn.

"1790. 18 Sönd: eft: Trinit: dóbt Anne Elisabeth, foræld: Ole

Xpherß: Sortland og Cristina Jensdr, fadd: Niels Carlß Rýstad,

Greis Greiß: Krogtoft, Dorthe Michelsdr Sortland, Catr: Marit

Hansdr Tangstad, og Lisbet Jacobsdr Saúpstad".

Är 11 år enl ft.1801.

f Borge PF449 1774-95 s.252

Gården Uttakleiv Gårdsnr 29 

Gården er den nordligste i Buksnes. Dens utmark ligger til grensen av Borge herred og når opp til Himmeltindenes høyeste topp. Innmarken, som ligger ganske lavt og danner en jevn, sandholdig flate nesten over det hele, til den temmelig bratt oppstigende fjellfot, har ved den engang høyere vannstand, omtalt i bokens innledning, vært en havbukt, slik som tilfellet var med flere av gårdene i Lofoten. Mot sør, øst og nordøst er gården omgitt av fjellene «Veggen», «Mannen» og Himmeltindene. Havet går rett inn mot stranda, uten noen beskyttende skjærgård, og landing med båt er derfor meget vanskelig i pålandsvær, og ofte helt umulig. Før gården fikk bygget seg vei, hendte det gjentagne ganger, og tildels for lengere tid, at den lå der nesten helt avstengt fra omverdenen. Havet stengte til den ene kant, fjellene til den andre, og en måtte derfor sørge for tilførsel av alle nødvendighetsartikler, før høsten satte inn med snø og is og opprørt hav. - Utenfor gården ligger Æsholmene, hvor fiskere fra sikkert langt tilbake i tiden hadde tilhold under sin drift på sjøen, for kortere eller lengere tid. Her går det nemlig an å lande, om ikke været er altfor voldsomt, enten i Nord- eller Sørkjeila. Æsholmene består av flere litt større holmer og en mengde skjær. Det første skjul fiskerne skaffet seg derute, skal etter tradisjonen ha vært noen steinbuer eller gammer. Ordentlige rorbuer ble ikke bygget før i begynnelsen av 1850-årene, og der var fra denne tid og helt frem på 1900-årene mange båtmannskaper som drev vinterfiske her, opptil 30 eller flere. Nå er dette engang betydelige fiskevær lagt øde igjen. Da en ikke fikk statens støtte til anlegg av havn, måtte Æsholmene legges ned som fiskevær, etter at motordriften var blitt alminnelig overalt blant fiskerne. Nærmeste havn er i Steinfjorden, hvor flere av gårdens folk nå ror sitt vinterfiske. Æsholmene skulle ligge bra til som runeplass for fugl, men den stadige uro der ute, etter at det ble tatt i bruk som fiskevær, om vinteren etter skrei, om våren etter vårtorsk, om sommeren etter sei og om høsten etter hyse og annen fisk, hindret fuglene fra å samles og finne fred i rugetiden. Det er dog trolig at det her engang har vært et større «dunvær», og kan kanskje igjen bli det, nå holmene ligger der så øde og forlatt. - Til gården hører der ingen torvmyr, og skog finnes ikke, og heller ikke så langt tilbake i tiden som i 1600-årene fantes der brenneved. Brenslet må derfor skaffes annet sted fra, torvet for det meste fra Steinfjorden eller fra Lilleeidet og andre gårder inne i bygda; endel kull blir også brukt. Men for alt brensel gjelder det at en får det fraktet hjem mens været er sommerlig godt og rolig. Da strømmer naboene til og hjelper den ene den andre, til alle er ferdige med føringen og har fått brensel på det tørre. Likedan er det med båtsettingen. Det var alle tider en uskreven lov på Uttakleiv, at når båt nærmet seg land, var det å ile til sjøen alle voksne menn, tildels også kvinner, om mannehjelpen var for knapp, for å være behjelpelig både med landingen og med båtsettingen. De var jo tunge på kjølen, både fembøringen og åttringen, slik at der trengtes et mandig godt setterlag, for å få storbåten inn på naustene, som det var flere av. - Uttakleiv hadde også en god rakfjære, og meget var det som år om annet var å finne på «Sannen», som en sa der ute. I seilskipenes tid var det ikke sjelden med forlis blant Arkangelfarerne, som dro sør og nord her utenfor, og rakfjæra gav både spenning og tildels bra utbytte. Det var de utroligste ting en kunne finne på «Sannen», men en måtte ha «morraotta» med seg, for konkurransen var hard, og den som sist kom til fjæra fant alt berget og knivsatt med finnerens «bumerke».

Tarebrenningen, som begynte ved slutten av 1890-årene og fortsatte uten avbrytelse til forrige verdenskrig, var, tross den lave pris på tareasken, en betydelig inntektskilde for gården, men det var et arbeide som krevde hardt slit. Der var da mange tarebrenningsgruer - toer kalte en dem - langs stranda, hvor vide flak av tare lå til tørring, og røyken fra toene kunne bre seg innover hele bygda. Også på Æsholmene ble der brent tare. - Der er, som nevnt annet sted, gjort flere gravfunn på gården. I fjellet Veggen går der steinskred, men ikke særlig ofte. De svære urene vitner dog om mange store skred i tidens løp.

Bebyggelsen var helt til utskiftningen i 1858 samlet nede på Hjellbakken, der nå Hartvig Steffensen og brødrene Johannes og Jørgen Andersen bor. Nå er bebyggelsen spredt praktisk talt over den hele innmark.

Det var engang 4 kverner på gården, innehaverne var Steffen og Anders Kristensen, Ole Abel Johannessen og Bjørn Mortensen. De fikk drivkraften fra vannet i Vasskaret mellom Mannen og Veggen. Det var for det meste innkjøpt korn en malte; - men så forfalt de alle sammen, bare en og annen råtten stokk ligger kanskje ennå, nedgrodd og overmoset, på tomtene.

Uttakleiv var med rette betraktet som en tungvint gård å bo på. Den nye vei rundt Veggen har imidlertid forandret dette. Nå kan en med biler trafikkere helt frem til gården.

Uttakleiv har lenge vært et yndet utfluktssted om sommeren. Her møtte en gjestfrihet, fikk den herligste rømmegrøt å spise, og kunne nyte midnattsolen.

Men mange dramaer er også utspilt her, særlig var det havet som krevde sin tributt. - Under «Ågothelleren» ved Veggen frøs engang i tiden et menneske ihjel. Vedkommende, mann eller kvinne, vites ikke, søkte ly der mot uværet, og det ble dødsleiet.

Folket på Uttakleiv tok alltid strabassene som de kom, og overvant dem. Det var et seigt folk.

Gårdens navn viser flere avarter frem gjennom tiden. I Aslak Bolts jordebok Utan Kleiff, senere ble det Uden Kleff, så Ytterkleff, og omkring 1720-årene Yttre Kiev. Nå skrives Uttakleiv. Navnet er avledet av gårdens beliggenhet; utan kleifar, utenfor, vestenfor kleiva. Bebyggelsen er sikkert meget gammel. Det var boplassene ved havet folket i den første tid søkte til, og da havet var den eneste, iallfall den viktigste næringskilden, gjalt det om å komme denne så nær som overhodet mulig.

En kan dog her som alle andre steder ikke finne frem til den første bebyggelse, men må nøye oss med å begynne så langt frem i tiden som ved 1600-tallet, Og i et skattemanntall for 1610 finner vi disse tre skattepliktige oppsittere på gården: Per Arntsen, Per Knudsen og Johannes Olsen. Gården var da trolig delt i tre bruk, og alle brukere var leilendinger. I skattemanntallet for 1627 nevnes igjen de tre leilendinger, Per Arntsen, Per Knudsen og Johannes Olsen. Der regnes for dette år opp 32 husmenn i Buksnes, men ingen på Uttakleiv, heller ingen fullods- eller halvlodsdrenger, som det ved den tid er 17 av de førstnevnte og 4 av de siste i hele bygda. - I lensregnskapet for 1630 er Per Arntsen og Per Knudsen hver oppført med en halv vågs leding, mens et punds leding faller på en mann ved navn Christen, som formentlig har overtatt Johannes Olsens bruk. Fire år senere nevnes i et skattemanntall Per Knudsen og Per Arntsen, samt enken, men hvis enke, Christens eller Johannes Olsens?

Unionsskatten for 1640 nevner to nye brukere på gården, Jens Knudsen, muligens en bror av Per Knudsen, Jacob Nilsen og Peder, som må være Per Arntsen, alle betaler 3 ort i unionskatt. Samtidig betaler husmenn (ingen på Uttakleiv) l½ ort i skatt. I skattemanntallet for 1646 nevnes bare to oppsittere, Peder (Per) Arntsen og en ny mann Henrik Jacobsen. - I skattemanntallet for 1650 for leilendingskatt meddeles det at canikene i Trondheim bygger gården, d.v.s. eier dens 2 våg jord. Oppsittere er da Steffen Pedersen, Jacob Nilsen og Peder (Arntsen). I 1661 bruker Jacob Nilsen 1 pund, Steffen Pedersen 1 pund og en ny mann, Hans 1 våg, som samtlige er skyldig leding. Det er da kommet en husmann på gården, ved navn Villum.

I folketellingen for 1666 møter vi på Uttakleiv, med 2 våg jord, Jacob Nilsen, som bruker 2 pund, og en knekt (soldat) Johan Trondsen. Den andre brukeren på gården er Steffen Pedersen, og bruker av 2 pund. Tredje bruker Hans Christensen, bruker 1 pund. Fjerde bruker er Peder Hansen, bruker 1 pund.

Generaljordeboken for 1667 viser at canikene i Trondheim bygger 3 våger. Det synes således at gården siden 1650 er øket med en våg jord. Brukere er Jacob Nilsen, 2 pund, Steffen Pedersen, 2 pund, og Hans Christensen, 2 pund. Der kan såes 6 tønner, den samlede kreaturbesetning utgjør 20 kyr, 4 ungnaut, 12 geiter, 12 sauer og 3 hester, hvorav de to på utgang. Gården har ingen brenneved, heter det, samt et slemt forland; dog befinnes en gressjord samt åkerland. Søkes (forkes) en våg. - I 1670 bruker Jacob Nilsen 1 våg, Steffen Pedersen 1 våg, Hans Christensen 18 mark, Peder Hansen, formentlig Hans Christensens sønn, ½ våg, og en ny oppsitter, Gabriel, 18 mark. - I 1690 bruker enken (Jacob Nilsens?) ½ våg, Henrik Jacobsen (ikke nevnt siden 1646) ½ våg, og to nye menn, Peder Andersen og Peder Zakariassen, hver 1 våg.

I 1670, den 22. april, er det skifte etter salig Jacob Nilsen, hvis enke er Siri Olsdtr. Boets formue utgjør 86 rdl. (riksdaler), 1 ort og 4 skilling. Blant kreditorene nevnes Hans Nilsen, Bø, som fordrer på sin kvinnes arv 2 rdl.; han er formentlig gift med Siris datter, Maren Jacobsdtr. Sønnen Henrik Jacobsen fordrer i «heimegift og bryllupsgave lige med sine gifte søsken», nemlig 9 rdl., 2 ort og 16 sk. Utlegg i 2 kyr, 2 smaler, 3 unge smaler, samt en halvmarkokse o.s.v. Avdøde skylder til «Stuen» eller «Kontoret», d.v.s. kjøpmannen i Bergen, 54 rdl., 1 ort og 2 sk. og 16 våger fisk á 2 ort, ialt 62 rdl., 1 ort og 22 sk., som er bunder offuer (over) 60 år den salig mand der haffuer (har) handlet». Til dekning av denne gjeldspost gjenstår kun midler for 55 rdl., 1 ort og 45 sk. som ble spesifisert.

Enken tilbød seg å handle med kjøpmannen og ved årlige terminer «at aflæge gjelden», og der formodes at kjøpmannen ikke vil motsette seg denne ordning, når han betenker hvor lenge avdøde sammenhengende har handlet på «Stuen», slik at han vil la «enchen derpaa aarlig nyde en lidelig termin, at hun og kan strebe med hindes børn til liffs ophold, medens hun lever.»

I 1695 står Trondhjems Domcapitel som eier av gården, som soknepresten til Domkirken er tillagt, det vil si at gården fremdeles er kirkegods. Det er nå tre brukere, hver 1 våg, nemlig Henrik Jacobsen, sikkert avdøde Jacob Nilsens sønn, salig Peder Andersens enke og Peder Zakariassen. - De samme brukere er her også i 1700, men nå nevnes enkens navn, hun heter Marja . Der betales leilendingsskatt dette år av hver våg fiskes leie en halv riksdaler og 12 sk., så og proviantskatt 8 sk. De tre leilendinger på Uttakleiv betaler hver 2 rdl. og 20 sk. - I en defekt og svært medtatt jordebok fra 1708 er Uttakleiv falt bort.

Der er da 2 husmenn på gården, Torber Hellesen, 70 år, og Jon Jonsen, 60 år.

I likning over krigstyren av 1720 nevnes for første gang gårdens matrikkelnummer, som er 176 i Lofotens fogderi. De tre brukere er Svend Jacobsen, en annen av Jacob Nilsens sønner og en bror av Henrik, som ikke sees nevnt mere, Peder Zakariassen og Elias Arntsen, en ny mann. Hver bruker 1 våg. I 1725 er gården igjen delt på fire brukere, nemlig Svend Jacobsen 1 våg, Hans Olsen (ny mann) 1 våg, Elias Arntsen og Jacob Pedersen (ny mann) 1 pund og 12 mark hver. - Fem år senere er Svend Jacobsen og Hans Olsen borte, og i deres sted er kommet Mogens (Mons) Pedersen og Christen Jensen, hver bruker av 1 våg jord, mens Elias Arntsen og Jacob Pedersen sitter med sine hver 1 pund og 12 mark. Men i tiden mellom 1730 og 1735 kommer Elias Arntsen bort og det er da frem til 1745 bare tre brukere igjen, hver med 1 våg, nemlig Mogens Pedersen, Christen Jensen og Jacob Pedersen. - Generaljordeboken for 1745 viser imidlertid to nye brukere på gården. Fredrik Mortensen har da overtatt Mogens Pedersens og to nye brukere, Nils Pedersen og Jacob Hansen bruker henholdsvis 1 pd. og 1 pd. og 12 mk.

Ovennevnte Mogens Pedersen er det skifte etter i 1744 den 16. mai . Enkens navn nevnes ikke, så han var formentlig enkemann da han døde. Arv tildeling 13 rdl., 3 ort, 4 sk.

Nå er det ingen forandringer og ingen skifte etter brukere før ved 1760, da den tredje eldste av Mogens Pedersens sønner, Elias Mogensen, opptrer som bruker, og det er da hele 6 brukere på gården, det meste ved den tid på alle gårdene i bygda. Fredrik Mortensen bruker 2 pd., Elias Mogensen 1 pd., Hans Christensen 2 pd., Jacob Pedersen 1 pd. 12 mk., Nils Pedersen 1 pd., og Jacob Hansen 1 pd. 12 mk. - I manntall over leilendinger av 1770 er Fredrik Mortensen falt bort, og likeså Jacob Hansen men i sistnevntes sted er kommet hans sønn Hans Jacobsen, de øvrige er de samme og samtlige fem bruker da hver 12 mark.

Rangskatten for 1778 viser nytt matrikkelnr., og Utakleiv har da fått matr.nr. 47. Det er de samme 5 brukere. Av et manntall over kverner fra denne tid, er Hans Christensen den eneste som har kvern på Uttakleiv, som han må betale skatt av, men etter skatten å dømme synes kvernen å ha vært i mindre bra forfatning. Men i 1785 har Hans Jacobsen overtatt kvernbruket og «forferdiget» det. Der må imidlertid også ha vært en kvern til, for det heter her at «Ole Olsens (kvern) udtaget og aldeles ubrugelig».

Den 30. desember 1786 er det skifte etter «avgangne» Hans Christensen og hustru Anna Pedersdtr. Boet etter dem er fallitt, så arvingene er ikke nevnt. Hans Christensens gårdpart blir nå overtatt av Fredrik Eliassen, formentlig en sønn av Elias Mogensen, og samtidig opptrer der en annen ny bruker på gården, nemlig Edias (eller Elias) Hansen, som kan være en sønn av avdøde Hans Christensen. I 1790 bruker Jacob Hansen 18 mk., Fredrik Eliassen, 18 mk., Elias (Edias) Hansen 12 mk. (han har fått tillagt litt jord), Hans Jacobsen 18 mk., Elias Mogensen 18 mk. og Hans Olsens enke nevnes til slutt som forarmet og uten besittelse av jord. Det er nå de samme brukere frem til år 1800, da har Jacob Hansens sønn Johannes Jacobsen overtatt sin fars gård, Fredrik Eliassen sitter på sin gård og det samme gjør Hans Jacobsen; men to nye menn er nå kommet til, muligens brødre, nemlig Anders Nilsen og Ole Nilsen, som hver bruker 1 pd. og 12 mk. Ole Nilsen nevnes som fattig, og den 7. august 1792 er det skifte etter hans avdøde hustru, Kjersten Jacobsdtr., muligens en datter av Jacob Hansen. Der var da til deling på 44 rdl., 4 ort og 4 sk., og av kreaturer 1 hest, 2 år gammel, verdsatt til 7 rdl. Men der nevnes, merkelig nok, ingen andre kreaturer. En såpas arv tyder ikke på så rent dårlig økonomisk forfatning, etter datidens forhold, så det må være i tiden mellom 1792 og 1800 Ole Nilsen er sunket ned 1 fattigdom.

Etter den gamle bruker på gården, Jacob Hansen, var det skifte 26. juli 1789, Hans enke heter Anna Jacobsdtr. og formodes å være en datter av forannevnte Jacob Pedersen. Deres barn er: 1) Hans Jacobsen, gift og bor på gården, 2) Peder Jacobsen, gift og bor på Rise, 3) Jacob Jacobsen, gift og bor i Sennesvik, 4) Ole, gift og bor på Nesland i Flakstad, 5) Anders Jacobsen, gift og bor på Rise. Han er far til Ole Andersen, Lille-Rise, far til Anders Olsen, sammesteds, som igjen er far til Oluf Andersen, Lille-Rise, senere bosatt på Øvre-Vold, og hans mange søsken, gifte og bosatt både i Buksnes og Borge, 6) Elias Jacobsen, ugift, 7) Johannes Jacobsen, ugift, 8) Abelona Jacobsdtr., gift med Anders Edissen, Peppe, 9) Kjersten, ugift, 10) Johanna Marie Jacobsdtr., gift med Bjørn Ursin, Våje. Boet viser følgende kreaturer: 9 kyr, 2 kviger, 1 okse, 1 markkvige, 6 sauer og 22 geiter. Brutto formue 263 rdl., 5 ort. Arv til deling etter at gjelden var fratrukket, 150 rdl., 2 ort, 2 sk. - Denne Jacob Hansen synes å ha vært en betydelig mann, han satt med stor buskap, fant tilsynelatende godt gifte for sine barn, og hadde en ikke liten formue.

Den alminnelige folketelling 1801 nevner Hans Jacobsen som bonde (leilending) og fisker, og gift for annen gang, nå med Maren Andersdtr. Hans Jacobsen har følgende barn fra første ekteskap: Ole, Hans, Bereth Marie og Ane Elisabeth, alle ugifte. Til husstanden hører også hustruens datter, født utenfor ekteskapet, Fredrikke Jacobsdtr. - Bonde og fisker Fredrik Eliassen er da gift med Alethe (Aleth) Johansdtr. De har følgende barn: Johannes Fredriksen, han er far til Ole Abel Johannessen, Mons Fredriksen og Morten Fredriksen. Det var vel sistnevnte en senere på Uttakleiv kalte Gammel-Morten. Så har vi bonde og fisker Ole Nilsen, nå gift for annen gang og med Ane Malena Hansdtr. - Så har vi bonde og fisker Andreas Nilsen, g.m. Ane Agate Eliasdtr., sikkert en datter av nedennevnte Elias Monsen og søster av ovenfor nevnte Fredrik Eliassen. - Bonde og fisker Elias Monsen er da en mann på 75 år, og hans hustru Bereth Fredriksdtr, 79 år gml. Der nevnes en sønn, Jacob Eliassen, 30 år og ugift. Den femte av brukerne er bonde og fisker Johannes Jacobsen, gift med Bereth Martha Cristoffersdtr. De har følgende barn: Kristian, Elen Kirstine og Nilla Johannesdtr. Den sjette brukeren er enken Kirstine Andersdtr., av bondestand, og lever av sin gård og fiske. Hun er nå i enkestand for annen gang, enda hun bare er 47 år gml. Hennes første mann hette Nils, hennes annen Anders.

I 1805 bruker Hans Jacobsen 2 p. og 12 m., Fredrik Eliassen 2 p., Anders Nilsen 1 p. og 12 m., Andreas Nilsen 1 p. og 12 m., Ole Nilsen 1 p. og 12 m.

Den 12. desember 1807 er det skifte etter Ole Nilsen, enke Anna Malena med følgende 2 barn: Kirsten Olsdtr. og Malena Olsdtr. Boets bruttoformue utgjør 265 rdl., 1 ort og 6 sk., gjeld 63 rdl., 1 ort og 3 sk., arv til deling 202 rdl. og 3 sk. Av sølv finnes der et lite beger med føtter, en rundbladet sølvskje og et par rundbladet sølvskjeer. - Som en ser har Ole Nilsen, som 1800 angis som fattig, i de siden forløpne 6-7 år opparbeidet seg en bra formue; men så var det også sjelden rike fiskeår den første tiden etter år 1800.

Samme år (1807) er det 8. oktober også skifte etter Andreas Nilsen, enke Anne Agathe Eliasdtr. Boet etter ham er fallitt, så noen spesifikasjon er ikke tatt med. Den 18. juli 1808 er det skifte etter Jacob Eliassen, enke Karen Eliasdtr. Boet etter ham er fallitt, og der nevnes bare et sølvbeger, som er pantsatt. Denne Jacob Eliassen er ikke nevnt som leilending, så han har formentlig bare vært inderst på gården.

1808 (eller 1809), dato ikke medtatt, er det skifte etter Kristoffer Kristoffersen, sikkert den ved folketellingen 1801 nevnte tjenestedreng hos Fredrik Eliassen. Hans enke er Kirsten Malena Johannesdtr., og de har følgende barn: Hans Kristoffersen og Kristoffer Kristoffersen. Av sølv nevnes et par sølvskospenner og et lite sølvbeger, men boet er ellers fallitt. - 5. oktober 1809 er det skifte etter gårdmannskone Ane Agathe Eliasdtr., enke etter før nevnte avdøde Andreas Nilsen. Hun har giftet seg på nytt like etter sin første manns død, og etterlater seg nå som enkemann Fredrik Eliassen. Fredrik Eliassen fordrer under skifte for døtrenes (stedøtrenes) opphold og pleie, men boet er ellers fallitt. - Endelig nevnes der 1. november 1813 skifte etter inderst Sivert Frantsen, Uttakleiv. Det må være en ungkar, for der nevnes ingen arvinger.

Av et mantall over leilendingens ansettelse fremgår det at gårdens brukere da er Johan Kristian Fredriksen, Hans Jacobsen, Fredrik Eliassen, Anders Nilsen og Ole Hansen, de samme er også brukere i 1820, men i et ledingsmanntall for 1825 står Jacob Johannessen, Fredrik Eliassen, Johan Kristian Fredriksen, Anders Nilsen og Ole Hansen som brukere. Jacob Johannessen er da kommet som ettermann på Hans Jacobsens bruk.

1826 den 1/9 er det skifte etter avdøde gårdmann Ole Hansen, enke Anne Malena Hansdtr. Han synes ikke ha barn, for en avdød bror, Jacob Hansens barn anføres som arvinger. Disse er: Hans Jacobsen, bor på gården Mostad(?) i Borge, Ole M. Jacobsen, Johannes Jacobsen, Kristoffer Jacobsen, videre døtrene Maren Anna Jacobsdtr., g.m. Gjert Rasmussen, Rise i Buksnes. Han er sønn av Rasmus Hansen, Lille-Rise, og flyttet senere til Nesjeøyene i Borge, hans sønnesønn er Henrik Robertsen, Uttakleiv. Olianna Jacobsdtr. og Riborg Bergita Jacobsdtr. Ole Hansens annen bror, Anders Hansen bor på Sund i Buksnes, en tredje av hans brødre er Hans Hansen og bor på Skulbru, en søster Bergitha Marie Hansdtr. er enke, en annen søster er Anne Elisabeth, og g.m. Jens Hansen, Haukland, formentlig far til Jacob Jensen, dersteds. - Det ble såvist ikke meget til deling på disse mange utarvinger, da det hele som ble igjen til deling beløp seg til bare 18 rdl., 3 ort og 6 sk.

19, sept. 1827 er det skifte etter gardmann Fredrik Eliassen, som da er enkemann. Barn: Johan Fredriksen og Morten Fredriksen. Boet er fallitt. Morten Fredriksen er far til bl.a. Bjørn Mortensen, Uttakleiv, Hanna Kristianna, g.m. Andreas Johannessen, Holand, o.fl.

5. juli 1831 er det skifte etter tjenestepike Kirstine Marja Andersdtr., Uttakleiv, formentlig en datter av gårdm. Anders Nilsen. Der er intet å arve. - 5. august 1835 er det skifte etter gårdm. Jacob Jacobsen, enke Petternella Lorentse Nilsdtr. Enkens lauverge er Peder Sørensen, Våje. Boet fallitt. - 16. sept. samme år er det skifte etter gårdm. Christen Johannessen, enke Anne Marie Malene Olsdtr., alminnelig brukte hun fornavnet Malene (Mailen). Lauverge for enken er Abraham Villadsen, Offersøy. Barn: Steffen Christian Krantz, 3 år, Anders Marthinus Bruun, ½ år, Hanna Oline, 7 år og Johanna Christine Krantz, 5 år. Arv til deling 92 rdl., 3 ort og 16 sk.

22. mars 1837 er det skifte etter gårdmannskone Målfrid Marie Israelsdtr., enkemann Anders Nilsen. Barn: Maren Kirstine, gift på Øvre-Vold, Pedrika Helene, Rakel Bergithe, gift på Reine, Anne Nikoline, ugift og bor hjemme ,og Johanna Marie, også ugift og bor hjemme. Arv til deling 75 rdl. og 18 sk.

Mens vi er inne på skifter, nevner vi også skifte av 19. oktober 1850 etter Hans Jacobsen, enke Petternella Nilsdtr. Hans eneste arving er datteren Ingeborg Marie Hansdtr., som ble gift med Elling Sørensen fra Sunnfjord. Arv til deling, 275 rdl., 3 ort og 21 sk.

1852 inngåes ekteskap mellom Hans Abrahamsen, f. i Flakstad, og Petternella Lorentse Nilsdtr., Uttakleiv, som nå blir gift for tredje gang. Deres forlovere er Johannes Nilsen, Farstad og Hans Olai Hansen, Vik. Hans Abrahamsen er sønn av Abraham Jansen, som sine siste leveår bodde på Spannsteinen i Ballstad. Abraham Jansen var sønn av Jan, vistnok fra Borge, som en tid bodde i Sversvika ved Flæsa, utenfor «Stabben», og som der har knyttet seg sagnlige fortellinger om.

Allerede før Aslak Bolts jordebok ble skrevet 1432 var hele Uttakleiv gård lagt til canikene i Trondheim, d.v.s. til Domkirken, og i Domkirkens eie var den hele tiden, inntil leilendingene frem på 1800-tallet begynte å kjøpe og kom seg til odel og eie på sine gårder. Gårdens matrikkelnr. var, som vi har sett, inntil 1778 176, den ble da forandret til 47, og beholdt dette nr. til den nye matrikkel ble fastsatt. I 1838 har gården fått sitt nåværende matr.nr., 29, og en skylddeling er innført. Johannes Fredriksen bruker da 1 pd. og 12 mark, etter gammel skyld, etter den nye 3 ort og 17 sk., Hans Jacobsen, gammel skyld 2 pd. og 12 m., ny skyld 1 v., 1 pd. og 4 m., Anders Nilsen, gammel skyld 1 pd. 12 m., ny skyld 3 ort, 17 sk.; han bruker to løpenr., 64 og 65, begge av samme skyld, såvel gammel som ny. Morten Fredriksen 2 pd. gammel skyld, ny 4 ort, 22 sk. Tilsammen for den hele gård ny skyld 4 daler, 2 ort, 5 sk. Løpenumrene er fra og med 62 til og med 66, henholdsvis Johannes Frederriksen, Hans Jacobsen, Anders Nilsen (64 og 65) og Morten Fredriksen.

Br.nr. 1, Sørparten kjøpte Johannes Fredriksen 18. januar 1862 og betalte med kr. 800,00, han gav skjøte på sin eiendom i 1864 til sønnen Ole Abel Johannessen, tinglest samme år, og skjøte fra Rikard Olsen til sønnen Sigfred Olsen, tingl. 1944.

Br.nr. 2, Gullbakken, utskilt fra br.nr. 1 i 1882, skjøte til Ole Abel Johannessen, tingl. 1864, skjøte fra Ole Abel Johannessen til Abraham Abrahamsen, tingl. 1911, skjøte fra Abraham Abrahamsen til sønnen Samuel Abrahamsen, tingl. 1911, skjøte fra Samuel Abrahamsen til Sedenius Johansen, tingl. 1913, skjøte fra Sedenius Johansens enke Petra Johansen til Sigfred Olsen, tingl. 1913, og endelig auksjonsskjøte til Samuel Abrahamsen, tingl. 1945.

Br.nr. 3, Vesterparten, kongelig skjøte til Hans Jacobsen, tingl. 1943; han kjøte gårdparten den 24. sept. 1842 og betalte den med kr. 320,00, Hjemmelsbrev til Ingeborg og Marie Hansdtr. på skifte etter faren Hans Jacobsen, tingl. 1851, auksjonsskjøte til Andreas Johannessen ,tingl, 1893. skjøte fra Andreas Johannessen til sønnen Frants Andreassen, tingl. 1910, skjøte fra Frants Andreassen til sønnen Hans Frantsen, tingl. 1941.

Steffen Kristensen og hustru Beret, Uttakleiv.

Br.nr. 4, Nordparten: Skjøte fra Magnhild Olsdtr. til Anders Kristensen, tingl. 1864, skjøte fra Anders Kristensens legitime arvinger til Jørgen Andersen, tingl. 1912.

Br.nr. 5, Austerparten: Kongelig skjøte til Kristen Johannessen, tingl. 1834 (han kjøpte denne part av gården 27. sept. 1833 og betalte den med kr. 200,00), hjemmelsbrev til Anne Marie Olsdtr. 1837, skjøte fra Anders Nilsen, gift med Anne Olsdtr., til Steffen Kristensen, tingl. 1856, skjøte fra Steffen Kristensen til sønnen Hartvig Steffensen, tingl. 1910, skjøte fra Hartvig Steffensen til Mikal Johansen, tingl. 1937, skjøte fra Mikal Johansen til Nils Andersen, sønn av Kristen Andersen, Våje. tingl. 1946.

Br.nr. 6, Slettvoll: Kongelig skjøte til Johan Tengmann, Ballstad, tingl. 1834, hjemmelsbrev til Hans Hansen (Haukland), gift med Maren Wærniksdtr., tingl. 1873, skjøte fra Hans Hansen til Fredrik Mortensen, tingl. 1903, skjøte fra Fredrik Mortenssens enke, Marianne, til Martin J. Fredriksen, tingl. 1906

Br.nr. 7, utskilt fra br.nr. 6 i 1882, Austerparten: Skjøte til Markus Olsen, tingl. 1893, auksjonsskjøte til Jørgen Pedersen, Ballstad, tingl. 1900, skjøte fra Jørgen Pedersen til Henrik Robertsen, tingl. 1901, skjøte fra Henrik Robertsen til sønnene Ragnvald Robertsen og Leonhard Robertsen, tingl. 1918, skjøte fra Leonhard Robertsens enke, Berntine Nilsdtr., til Ragnvald Robertsen på halvparten herav, tingl. 1919, skjøte fra skifteforvalteren i Ragnvald Robertsens bo til Johan Adolfsen, tingl. 1940.

Br.nr. 8, Vesterparten, utskilt fra br.nr. 6 i 1882: Skjøte til Hans Mikalsen, tingl. 1888, kjøpekontrakt fra Hans Mikalsen til sønnen Hartvig Hansen på halvparten herav, tingl. 1913, og namsrettserklæring tingl. 1937.

Br.nr. 9, Nordtoften, utskilt fra br.nr. 1 i 1893: Skjøte til Henrik Nilsen, tingl. 1899, auksjonsskjøte til Stamsund Sparebank, tingl. 1936, skjøte fra Stamsund Sparebank til Berntine Leonhardsen, tingl. 1936.

Br.nr. 10, Grønnvoll, utskilt fra br.nr. 6 i 1895: Skjøte til Hans Mikalsen, tingl. 1901, skjøte fra Hans Mikalsen til sønnen Henrik Hansen, tingl. 1913, auksjonsskjøte til Henrik Hansen, tingl. 1930, utskiftsbevilling til Henrik Hansens enke Augusta Hansen, tingl. 1937.

Br.nr. 11, Mevollen, utskilt fra br.nr. 3 i 1903: Skjøte fra Andreas Johannessen til sønnen Johan Andreassen, tingl. 1910, auksjonsskjøte til Borge Sparebank, tingl. 1930, skjøte fra Borge Sparebank til Johan Andreassens sønn, Schjønning Johansen, tingl. 1930.

Br.nr. 12, Alf heim, utskilt fra br.nr. 4 i 1906: Skjøte fra Anders Kristensens enke, Leonora Johannesdtr., til Johannes Andersen, tingl. 1911.

Br.nr. 13, Myrvoll, utskilt fra br.nr. 1: Skjøte fra Steffen Kristensen til Samuel Abrahamsen, tingl. 1910.

Br.nr. 14, Soleng, utgått fra br.nr. 7 i 1937: Skjøte fra Ragnvald Robertsen til Hjørdis Nilsen, tingl. 1937, skjøte fra Hjørdis Nilsen til Jenny Pedersen, tingl. 1938.

Br.nr. 15, Slettvoll, utgått fra br.nr. 1 i 1938: Skjøte fra Rikard Olsen og hustru til sønnen Sigvard Olsen, tingl. 1938.

Det står anført et sted at Anders Nilsen 18. januar 1862 kjøpte en part for kr. 200,00, men det er tvilsomt om dette er riktig. Anders Nilsen satt i 1938 med to parter, løpenr. 64 og 65, og må i følge en matrikkeloppgave fra 1886 være Nordparten .og Austerparten, henholdsvis br.nr. 4 og br.nr. 5. Det første gav Magnhild Olsdtr. skjøte på til Anders Kristensen i 1864, og det andre fikk Kristen Johannessen kgl. skjøte på i 1834. Det må i tilfelle være br.nr. 4, Nordparten det gjelder.

Folketellingen for Buksnes 1865 begynner for Uttakleiv med Ole Abel Johannessen på br.nr. 1. Hans husstand består av ham selv, f. 1824, hans hustru Anne Ingebrigtsdtr,, f, 1829, Eline Hansdtr., 11 år, hustruens datter, Sofie Olsdtr., 1 år, Ole Larsen, tjenestedreng, 10 år (den senere kjente predikant og menighetsstifter, bosatt i Vian). Kreaturbesetning: 1 hest, 4 kyr, 14 sauer, 5 geiter og 1 gris; utsed ½ td. bygg og 7 sekker poteter.

Br.nr. 3, Andreas Johannessen, f. 1830, hustru Guren Jacobsdtr., f. 1832. Barn: Henrikke, Mathilde og Johan. Videre føderådsfolkene Hans Abrahamsen, f. 1816 og hans hustru Petternella Nilsdtr., f. 1797. Deres fostesønn er Hans Mikalsen, fostedøtre er Kristianna Mikalsdtr., Marie Mortensdtr. og Fredrikke Jacobsdtr., som er Petternellas datter og nå er føderådsfolkenes tjenestepike.

Inderst hos Andreas Johannessen er ved denne tid Abraham Abrahamsen, f. 1825, med hustru Maren Larsdtr., f. 1829. - Andreas Johannessens kreaturbesetning består av 1 hest, 7 kyr, 12 sauer, 6 geiter og 1 gris, utsed 9 td. poteter, intet korn. - Hans Abrahamsen står oppført med 3 kyr, 6 sauer, 5 geiter og en gris, samt 2 td. poteter i utsed.

Br.nr. 5, Steffen Kristensen, f. 20/7 1832, d. 31/1 1912, hustru Bereth Jacobsdtr., f. 26/4 1825, d. 31/1 1908. Barn: Hans og Hartvig, fostesønn Frants Samuelsen (Haukland). Som inderst finner vi vegaværingen Johannes Nilsen og hustru Maren Andersdtr., født i Alstahaug, og fattiglemmer. - Steffen Kristensen har en buskap på 2 hester, 8 kyr, 12 sauer og 8 geiter, og 10 tønner poteter i utsed.

Br.nr. 4, Anders Kristensen, f. 1834, d. 25/5 1904, og hustru Leonora Johannesdtr., f. 1832, d. 18/4 1912. Barn: Kristen, Edvard og Kristianna. Malene Olsdtr., mannens mor, er da 77 år og føderådsenke. Tjenestepike (fostepike) er da Gurine Johannesdtr., datter av Johannes Rasmussen, Offersøy; hun ble siden gift med Abraham Abrahamsen, Uttakleiv. - Inderst under samme gård er Petter Ludvigsen, f. i Hagvågen i Borge, og hustru Kristine Nilsdtr., f. i Hol. Deres barn da er Oluffa og Anna, (hans datter). Anders Kristensens kreaturbesetning består av 2 hester, 8 kyr, 12 sauer og 8 geiter, og i utsed 10 td. poteter.

Hans Mikalsen, Uttakleiv.

Br.nr. 6, Morten Fredriksen, f. 1797, og hustru Anne Fredriksdtr., f. 1795, barn: Fredrik, og Marie Jensdtr.,9 år, er tjenestepike (de var svært unge dengang), og endelig Julianne Korneliusdtr., fattiglem, 60 år. Det er henne alle på Uttakleiv kaller «gammelmoster». Hun er søster av foran nevnte Kirsten Malene Korneliusdtr., gift 1833 med tjener Hans Kristoffersen, og en halvsøster av nylig nevnte Anne Fredriksdtr. Kirsten og Julianne er døtre av gbr. på Reppe, Kornelius Nilsen. «Gammelmoster» var engang hun var på vei hjem over fjellet, utsatt for et overfall av «trollene». Det var ved en stein oppe på fjellet, like ved der den gamle veien går, at de underjordiske hadde henne fatt, slik at hun kom småtomset og forskremt ned til gården. Steinen kalles den dag idag «Gammelmostersteinen». Hun hadde vært så uheldig å trå midt i vugga til de underjordiske, og var det så annet å vente enn at de ble fortørnet og brukte strafferiset på ho Julianna. - En tredje datter av Kornelius Nilsen, Reppe er Karen Korneliusdtr., f. 1806, og som ved folketellingen 1875 er tyende hos Anders Kristensen, Uttakleiv, enda så gammel hun er. Denne Karen var gift med en Nils Horpel fra Tangstad i Borge. Som enke måtte hun tjene for andre, og som gammel spise nådens brød hos slekt og venner. Hun døde i huset hos Andreas Johannessen, Holand. Karen og Nils hadde en datter ved navn Karoline. Hun var ugift og var tjenestepike forskjellige steder i bygda, bl.a. hos Kristen Andersen i Ytre Våje. Såvidt vites endte hun sine dager på gamlehjemmet på Hag. Etter sin far bar hun navnet «Horpel-Karoline». Men også hun gjorde sin plikt mot livet og menneskene.

Ett bruk med forannevnte br.nr. 6 (gammelt matr.nr. 66): Bjørn. Mortensen, Morten Fredriksens sønn, hustru Jakobina Svensdtr. Barn: Gjertine Bjørnsdtr., (gift med Hartvig Steffensen), Henning Jensen (Helland) fostesønn, og hans søster Jetta Jensdtr., fostedatter. Tjenestepike er deres søster Marie Jensdtr., senere gift med Petter Karlsen, Reppe. Buskap: 3 kyr, 5 sauer, 2 geiter og 1 gris, 1 td. poteter i utsed.

Ole Abel Johannessen, Andreas Johannessen, Steffen og Anders Kristensen er selveiere, mens Morten Fredriksen og. Bjørn Mortensen er forpaktere av sine gårdparter.

6. juni 1863 ble der gitt lov om revisjon av matrikkelen, og i følge den beskrivelse som da ble forfattet ang. gr.nr. 29, Uttakleiv, hadde br.nr. 1, Johannes Fredriksen (Ole Abel Johannessen) en skyld på 3 ort og 17 sk., 54 mål dels god og dels grunn sandvold, ingen utslåtter av betydning, endel udyrket men dyrkbar jord, årlig utsed 5 td. poteter, årlig avling 4 fold poteter og 45 lass høy, 6 storfe, 12 småfe, 1 hest, god og tilstrekkelig, men noe ubekvem havnegang, intet slags brensel, adgang til tang og tare som fôrsurrogater. Gården anføres som lettbrukt, men noe frostlendt og ikke særlig godt dyrket. Skylden foreslås satt ned fra 3 ort, 17 sk. til 2 ort, 23 sk.

Br.nr. 3, Elling Sørensen, skyld 1 spd., 1 ort, 4 sk., 85 mål samme slags jord som foregående, mere dyrkbar jord til rydning, utsed 9 td. poteter, avling 4 fold poteter, 74 lass høy, 10 storfe, 18 småfe, 1 hest, havnegang som forannevnte, og forøvrig det samme som for br.nr. 1. Skylden foreslåes nedsatt til 4 ort, 16 sk. - gården var da brukt av Steffen og Anders Kristensen og Anders Johannessen.

Br.nr. 4, Anders Kristensen, skyld 3 ort, 1 7sk., 52 mål jord av samme kvalitet som foregående5 td. poteter i utsed, som gir 4 fold,, 44 lass høy, 6 storfe, 8 småfe, 1 hest, forøvrig gjelder det samme som for foregående gårder. Skylden foreslås nedsatt fra 3 ort. 17 sk. til 2 ort, 23 sk.

Br.nr. 5, Steffen Kristensen, skyld 3 ort, 17 sk., 52 mål vold og sandholdig mark og forøvrige det samme som for foregående, 5 td. poteter i utsed, som gir 4 fold. 44 lass høy, 6 storfe, 8 småfe, 1 hest. Forslag til ny skyld, 2 ort, 23 sk.

Br.nr. 6, Morten Fredriksen, skyld 4 ort, 22 sk., 64 mål jord av kvalitet som foregående, 7 td. poteter i utsed, som gir 4 fold, 60 lass høy, 8 storfe, 12 småfe, 1 hest. Forøvrig gjelder det samme som for gården forøvrig. Forslag til skyld, 3 ort, 13 sk.

Folketellingen for 1875 begynner for Uttakleiv med br.nr. 1, Ole Abel Johannessen, hustru Anne Ingebrigtsdtr., f. 1834 i Salten, Eline Hansdtr. hennes datter, f. 1854 i Bodø (gift med Andreas Jacobsen, Offersøy), Sofie Olsdtr., og tvillingsøster Johanna Olsdtr., f. 1865. Kreaturhold: 1 hest, 4 kyr, 1 kalv, 12 sauer, 5 geiter, 1 svin, 6 td. poteter i utsed.

Inderst Johan Jensen, husfar, fisker, f. 1849 (bosatt i Offersøy), hustru Anna Johansdtr., f. i Bodge. Kreaturhold: Abraham Abrahamsen: 8 sauer, 3 geiter; utsed 1 td. poteter. - Johan Jensen: 1 ku, 3 sauer og 1 geit; ingen utsed.

Br.nr. 3: Andreas Johannessen, husfar, selveier, gbr. og fisker, f. 1831 på Bolle, hustru Guren Jacobsdtr., f. 1833 på Uttakleiv. Barn: Johan, Frantz, Jacob (nå bosatt på Reppe), Henrikke, (senere gift med Alstrøm Justad, en tid gårdeier på Skulbru), Hilda og Stine. Kreaturhold: 1 hest, 2 kyr, 1 kalv, 10 sauer, 6 geiter og 2 griser. Utsed 5 td. poteter.

Hans Abrahamsen, husfar, kårmann og fisker, f. 1818 i Flakstad, hustru Petternella Nilsdtr., f. 1788 (står det her) på Berg i Hol. Fredrikke Jacobsdtr., f. 1827 (i Petternellas første ekteskap med Jacob Jacobsen), ugift, hjelper foreldrene, Hans Mikalsen, Fredrikkes sønn, f. 1855, Henrik Nilsen, Fredrikkes sønn, f. 1854, Marie Mortensen, Fredrikkes datter, f. 1857, (nå bosatt på Reppe). Kreaturhold: 2 kyr, 5 sauer, 5 geiter og 1 td. poteter i utsed.

Br.nr. 4, Anders Kristensen, husfar, gårdeier og fisker, hustru Leonora Johannesdtr. Barn: Kristen (bosatt i Våje), Edvard (bosatt i Vik), Johannes (gbr. på Uttakleiv), Kristianna, Netta, Stine (bosatt på Rise). I deres brød er også gamle Karen Korneliussen som tyende (tjenestepike) og forsørges av husfaren, som det heter. , Hun er født 1806, og datter av gbr. Kornelius Nilsen, Reppe, og således søster av før omtalte Kirsten Korneliusdtr., og av «Gammelmoster», og halvsøster av Anne Fredriksdtr. Kreaturhold: 1 hest, 5 kyr, 1 kalv, 20 sauer, 10 geiter og 6 td. poteter i utsed.

Br.nr. 5, Steffen Kristensen, husfar, selveier, fisker, hustru Bereth Jacobsdtr. Barn: Hans Steffensen, gift med jordmor Anna Svensdtr., Haug og bosatt på Storeidet, Hartvig Steffensen, gbr. på Uttakleiv, Kristianna Steffensdtr., Amalia Steffensdtr., g.m. Andor Andreassen, Holand, Andreas Bølgen Antonsen, tjener, senere bosatt i Offersøy, Jørgine Andersdtr., senere gift med Torger Torbjørnsen, Valberget, Albertine Sørensdtr., hennes datter, g.m. Johannes Andersen, Uttakleiv, Johanna Johannesdtr., også Jørgines datter, Frants Samuelsen, losjerende, løskar og fisker, f. i Sennesvik (senere gbr. på Haukland). Kreaturhold: 1 hest, 6 kyr, 1 kalv, 16 sauer, 6 geiter og 1 gris. Utsed 7 td. poteter.

Br.nr. 6, Bjørn Mortensen, husfar, selveier og fisker, hustru Nilla Svendsdtr. Barn: Bernhard, Gjertine, Sebina, døde ung, Kristianna. Helmer Bjørnsen enda ikke født. Kreaturhold: 1 hest, 2 kyr, 2 kalver, 4 sauer, 5 geiter og 1 gris. Utsed: 3 td. poteter.

Br.nr. 6, Fredrik Mortensen, husfar, selveier, fisker, hustru Marianna Andersdtr., søster av forannevnte under Steffen Kristensen nevnte Jørgine Andersdtr., f. på Haukland 1842; barn: Anna, gift med Ole Larsen, Vian, Jensine Fredriksdtr., døde ugift. Morten Fredriksen, husfar, enkemann, kårtaker, underholdes vesentlig av sønnen, f. 1798, hustru Julianna Korneliusdtr., f. 1807 på Reppe, er tyende i huset, men både hun og mannen forsørges delvis av fattigvesenet. Kreaturhold Fredrik Mortensen: 2 kyr, 1 kalv, 5 sauer og 6 geiter. Utsed 3 td. poteter.

Som en ser har der en tid vært fastboende folk på Æsholmene. Det var i 1870-årene. Her bodde en kortere tid Sivert Nilsen fra Haukland og hans hustru Kristine Pedersdtr., og her bodde, som vi har sett, også Elling Sørensen med familie. Fra Uttakleiv flyttet han ført til Sund, derfra til Æsholmene, hvor han bodde i flere år, og derfra igjen til Toftan i Hol. Samtidig med Elling Sørensen bodde på Æsholmene også en familie, som opprinnelig var fra Folda, vistnok et par-tre år. Det var Erik Israelsen med hustru Dorthea og deres barn, og ved denne tid bodde også Sivert og Kirstine derute. Den 22. desember 1874 omkom Erik Israelsen med sine to sønner, Erik og Israel, da de fra Æsholmene skulle inn til Mervold i Steinfjorden for å gjøre julehandel. .- Men Æsholmene ble snart avfolket igjen, og siden har ingen fastboende mennesker holdt til der.

Før vi avslutter avsnittet om Uttakleiv skal vi se litt på slektsforholdet derute fra senere tid.

Christen Johannessen var født i Vik av foreldre Jan (Johan) Christensen og h. Christense Pedersdtr. Jan Christensens far var fra Ytre Haug. Christen Johannessen ble gift med Malene Olsdtr., en søsterdatter av Daniel Andersen, Haukland. Christen Johannessen og Malene Olsdtrs. barn: 1) Steffen, g.m. Bereth Margrethe, datter av Jacob Jacobsen og Petternella Nilsdtr., Uttakleiv. 2) Anders, g.m. Leonora, datter av Johannes Olsen, Bolle, søster av Jens Johannessen, Hag, Ole Johannessen, Dønvold, Sara Johannesdtr., Opdøl, g.m. Jakob Pedersen, Andreas Johannessen, Uttakleiv og Iverine Johannesdtr., g.m. Petter Pedersen, Bø, utvandret til Amerika. 3) Johanna, g.m. Johannes Thomassen, Ostad, mor til bl.a. Henning og Hartvig Johannessen, Storeidet. 4) Hanna, g.m. Ole Paulsen, Tangstad.

Steffen Kristensens barn: 1) Kristianna, g.m. Johan Olsen, Tangstad. 2) Hans, g.m. jordmor Anna Svendsdtr., Haug. 3) Amalie, g.m. Andor Andrassen, Holand. 4) Hartvig, g.m. 1) Hartevikke, datter av Daniel Andersen, Haukland, 2) med Gjertine Bjørnsdtr., Uttakleiv.

Hartvig Steffensen har i sine ekteskaper ingen barn hatt.

Anders Kristensens barn: 1) Kristen, g.m. Magda Nilsdtr., Holand, gbr. i Ytre Våje. 2) Edvard, g.m. Jørgine Andreasdtr., Holand, gbr. i Vik. 3) Simonette, ugift. 4) Stine, g.m. Johan Jakobsen, Opdøl, gbr. på Lille-Rise. 5) Johannes, g.m. Albertine Sørensdtr., gbr. Uttakleiv. 6) Jørgen, g.m. Petra Andorsdtr., Holand, gbr. Uttakleiv.

Johannes Andersens barn: 1) Jenny, g.m. Ole Pedersen, sønn av Peder Kristensen og Agda Olsdtr., Vik. Hun er enke. 2) Arthur, g.m. Alida Larsdtr., Reppe, småbruker på Leite. 3) Kristianna, ugift, bor hjemme. 4) Tora, ugift, bor i Oslo. 5) Borghild, g.m. Ivar Bernhardsen, Liland i Borge. 6) Johannes, g.m. Henningea Harrysdtr., Vik, gbr. på Rise . 7) Toralv, ugift, bor hjemme. 8), Leander, ugift, bor hjemme.

Jørgen Andersens barn: 1) Anders, g.m. Julianna Kristensdtr., Våje, gbr. i Våje. 2) Andor, ugift. 3) Lars, g.m. Ingrid Eltoft, bor på Rise. 4) Hans, g.m. datter til fyrvokter i Stamsund, og bor der. 5) Ester, gift på Eltoft. 6) Astrid, g.m. Anders Kristensen, Ytre Våje. 7) Edvard, døde i 7-8 års alderen. 8) Aleksandra, g.m. Leif Leonhardsen, Uttakleiv. 9) Kato, ugift. 10) Amalie, ugift. 11) Magnhild, ugift. 12) Leonora, ugift. 13) John, ugift. Der har vært 17 søsken i alt.

Andreas Johannessen er født på Bolle, sønn av Johannes Kristoffersen og Stina Abrahamsdtr., g.m. Guren Jacobsdtr., Uttakleiv. Deres barn: 1) Henrikke, g.m. Alstrøm, Justad, en tid gbr. på Skulbru. 2) Hilda, g.m. Nikolai Sivertsen, Steine. 3) Johan, g.m. 1) Sofie fra Rånen. De hadde en sønn, Mathias, som ble fostret hos sine besteforeldre i Rånen, 2) med Leonora, datter av Petter Ludvigsen, Uttakleiv. 4) Frants, g.m. Johanna Johannesdtr., Ostad (søster av før nevnte Henning og Hartvig Johannessen, Storeidet); hun var fostret hos Steffen Kristensen, Uttakleiv. 5) Stine, g.m. Haagen Pettersen, Hag. 6) Jakob, gift 3 ganger, gbr. på Reppe.

Johan Andreassens barn fra 2. ekteskap: 1) Schjøning, g.m. Alsine Henriksdtr., datter av Henrik Nilsen, Uttakleiv. 2) Aksel, gift og bor i Narvik. 3) Bernhard, gift og bor i Narvik. 4) Petter, gift og bor i Narvik. 5) Hjalmar, g.m. Borghild Alfredsdtr., Vian; han er død. 6) Arnoldus, gift og bor i Narvik. 7) Peder, gift dg bor i Bodø. 8) Kristine, g.m. Arne Trøite, Rise; hun er død. 9) Alfrida, g.m. Ludolf Stormo, Vold.

Frants Andreassens barn: 1) Hans, g.m. Inga, datter av Kasbara på Opdøl, fostret hos Anton Karlsen, Haukland. 2) Klara, g.m. Kristian Karlsen, Tangstad.

Morten Fredriksen, g.m. Anne Fredriksdtr. Deres barn: 1) Alette (Aleth), g.m. Jens Kristoffersen. 2) Bjørn, g.m. 1) Gjertine fra Bergen, 2) med Mina Svendsdtr. fra Jektvik i Hol, 3) Fredrik, g.m. Marianna Andersdtr., Haukland, 4) Hanna Kristianna, g.m. Andreas Johannessen, Holand, 5) Morten, g.m. Ingeborg Hansdtr., Holand, 6) Julianna, g.m. Nils Johannessen, Holand. En sønn, som også het Fredrik, satte livet til under, landing ved Uttakleiv, og var da ganske ung. Han var en kraftig vokset kar, sies det.

Bjørn Mortensens barn: 1) Gjertine, g.m. Hartvig Steffensen, Uttakleiv. 2) Kristianna, g.m. Henrik Robertsen, Uttakleiv. 3) Margrethe, g.m. Nikolai Sivertsen, Steine (hans 2. ekteskap). 4) Helmer, g.m. 1) Albertine, 2) med Aleksandra, begge fra Langvågen i Borge og søstre.

Helmer Bjørnsens barn: 1. ekteskap: 1) Astrid, gift i Australia. 2) Bernhard, gift og bosatt i Vardø. 3) Aslaug, gift og bosatt på Steine. - 2. ekteskap: 1) Alfred, uvisst oppholdssted. 2) Albertine, gift og bosatt i Hammerfest. 3) Bjørn, ugift, bor hjemme.

Fredrik Mortensens barn: 1) Anna, g.m. Ole Larsen, Vian. 2) Martin, g.m. Sanna Kristiansdtr., Bjørnsand i Borge. 3) Frithjof, g.m. Johanna fra Ostad, fostret hos Frants Andreassen, Uttakleiv. 4) Jensine, døde ugift.

Martin Fredriksens barn: 1) Kristine, g.m. 1) Reidar Klefstad, Borge, 2) med Reidar Ostad, Borge, bor på Ostad. 2) Svanhild, gift på Klefstad i Borge. 3) Jørgine, gift på Krogtoft i Borge. 4) Julius, g.m. Anna Sigfredsdtr., Uttakleiv. 5) Mareno, ugift, bor hjemme. 6) Solveig, gift i Slydal, bor på Krogtoft i Borge.

Frithjof Fredriksens barn: 1) Anne, g.m. Aksel Krogtoft, bor på Krogtoft. 2) Marie, gift i Borgfjord. 3) Ferdinanda, gift i Borgfjord. 4) Bereth, gift i Sverige. 5) Olaf, g.m. Anna Hartvigsdtr., Uttakleiv. 6) Fritz, døde i ung alder. 7) Fredrik, g.m. Nora Samuelsdtr., Uttakleiv. 8) Judith, ugift, bor hjemme.

Johannes Fredriksen (Morten Fredriksens bror), g.m. Sofie Katrine Johannesdtr. Deres barn: 1) Johan Martines, ugift, bodde på Eltoft i Borge. 2) Anna, g.m. 1) Elling Ellingsen, Eggum, 2) med Johan Kristensen, Slydal i Borge. 3) Hans Mikal, g.m. Kristianna fra Eggum, kjøpte sin svigerbror Elling Ellingsens gård på Eggum og bosatte seg der. 4) Ole Abel, g.m. Anne Ingebrigtsdtr. fra Salten.

Ole Abel Johannessens barn Tvillingsøstrene Sofie og Johanna. Sofie døde i ung alder. Johanna, g.m. Erik Utby fra Tynset i Østerdalen (han rodde som leikar på Æsholmene): de hadde en datter, Anna, g.m. en jernbanemann i Østerdalen og bor der. Da Johanna var død, kort tid etter at datteren var født, flyttet Erik Utby tilbake til sine hjemtrakter.

Henrik Robertsen (sønnesønn av Gjert Rasmussen, Reine), f. på Nesjeøy i Borge, g.m. Kristianna Bjørnsdtr., Uttakleiv. Deres barn: 1) Leonhard Leonhardsen (hennes sønn), g.m. Berntine Henriksdtr., Uttakleiv. 2) Ragnvald, g.m. 1) Hanna Kristoffersdtr., Gjerstad, 2) med Ida Lauritsdtr., Haukland. 3) Magna, g.m. Oskar Hansen, Stamsund. 4) Bernharda, gift i Bodø. 5) Charlotte, g.m. Johan Liland, Borge. 6) Signy, ugift, f. t. bosatt i Oslo.

Leonhard Leonhardsens barn: Leif, g.m. Aleksandra Jørgensdtr., Uttakleiv. 2) Henrik, g.m. Hjørdis Hansdtr., datter av Henrik Hansen, Uttakleiv. 3) Leonhard, ugift, bor i Bodø, som også Henrik gjør.

Henrik Nilsen, g.m. Marie Andreasdtr., Holand. Deres barn: 1) Berntine, g.m. forannevnte Leonhard Leonhardsen. 2) Alsine, g.m. Schjøning Johansen, Uttakleiv. 3) Aleksandra, døde i ung alder. 4) Henning, g.m. forannevnte Henrik Hansens datter, Hjørdis Hansdtr.

Abraham Abrahamsen, g.m. 1) Maren Larsdtr., 2) med Gurine Johannesdtr., Offersøy. Deres barn: 1) Mathilde, g.m. Gotfred Kristensen, bosatt på Ostad i Borge. 2) Amandus, g.m. 1) Karoline Normansdtr., Gjermesøy, Ballstad, 2) med Regine fra Borge, bosatt i Honningsvåg. 3) Arnt, g.m. 1) Petrine Pettersdtr., Uttakleiv, 2) med Arnolda fra Hol, nå enke og bosatt på Gravdal. 4) Lars, g.m. Else Olsdtr., Kyllingdal, bosatt på Opdøl. 5) Gunhild, gift på Vestlandet. 6) Samuel, g.m. 1) Inga Pettersdtr., Uttakleiv, 2) med Ragnhild Kristiansdtr., Ostad. 7) Ingrid, g.m. en sønn av Martin Kristoffersen (graver), Gjerstad, 2) med Schjøning Hansen, Evjen i Borge. Er enke, syerske og bor på Gravdal. 8) Nikoline, gift på Helgeland.

Byggmester Samuel Abrahamsens barn: 1) 1. ekteskap: 1) Petter, gift ved Finnsnes. 2) Arnljot, gift i Honningsvåg. 3) Ovidia, gift i Sennesvik. 4) Petrine, gift i Stamsund. 5) Sandrup, gift i Stamsund. 6) Inga, gift i Sennesvik. 7) Alf, gift i Kabelvåg. - 2. ekteskap: 1) Nora, g.m. Frithjof Frithjofsen, Uttakleiv. 2) Roald, gift i Vågan prestegjeld. 3) Gunnar, ugift, og likeså ugifte: 4) Oddbjørg, 5) Sylvia, 6) Arild og 7) Samuel.

Rikard Olsen, f. i Borge, fostret hos Ole Abel Johannessen, Uttakleiv, g.m. Alberta Sivedtsdtr., Haukland. Deres barn: 1) Schjøning, gift 2 ganger, nå bosatt i Oslo. 2) Sigvard, g.m. Lotte Andreasdtr., Valberget. 3) Alsing, utvandret til U.S.A. 4) Ragnhild, g.m. Paul Johansen, Haukland. 5) Sigfred, g.m. Anna fra Steigen, har overtatt sin fars gård. 6) Fernanda, g.m. Aksel Lauritsen, Haukland, gbr. i Vik.

Hans Mikalsen, g.m. Anne Johanna Jacobsdtr., Haukland. Deres barn: 1) Henrik, g.m. Gusta Sivertsdtr., Haukland. Henrik omkom på Vestfjorden vinteren 1937 sammen med sin nedennevnte sønn Høydahl. 2) Hartvig, g.m. Olga Torstensdtr., Hol.

Henrik Hansens barn: 1) Sverre, g.m. Brynhild fra Hol. Han omkom under fiske vinteren 1937, sammen med sin nedenfor nevnte bror Hans. Enken Brynhild bor på Hag. 2) Høydahl, ugift. 3) Hans, g.m. Bergny fra Flakstad. 4) Klarise, gift i Bodø. 5) Hjørdis, g.m. forannevnte 1) Henning Henriksen, 2) med dennes søstersønn Henrik Leonhardsen. 6) Anny, g.m. Mikal Johansen fra Flakstad, fostret hos Hartvig Steffensen. 7) Hildur, g.m. en mann fra Borge, bor i Bodø. 8) Henny, og 9) Sigmund er ugifte og bor hjemme.

Hartvig Hansens barn: 1) Alvilde, g.m. Reidar Ingvaldsen (Jensen), Sennesvik. 2) Marie, g.m. Johan Kristensen, Ytre Våje, gbr. i Nykmark. 3) Anna, g.m. Olaf Frithjofsen, Uttakleiv. Han omkom på sjøen i 1937 sammen med brødrene Sverre og Hans Hansen. 4) Anne, g.m. Nils Kristensen, Ytre Våje, gbr. på Uttakleiv. 5) Hans, g.m. ovennevnte Bergny, enke etter Hans Henriksen, bosatt ved Ballstad. 6) Hartevikke, gift på Furnes i Vesterålen. 7) Inga, gift i Vesterålen. 8) Arnold, ugift, bor hjemme.

Jokkmokksamer ur kyrkoböcker (Kjell-Åke Lundström 1998)

se Familj 23,129.

Jokkmokksamer ur kyrkoböcker (Kjell-Åke Lundström 1998)

se Familj 357

Bosatt i Sjocksjockk, Jokkmokk.

Vistas på Landet. "Kusamo Petter".

Johan Cristian Meyer Olsen kjøpte i 1882 Gnr 22 av sin mor for kroner 600 pluss kår til sin mor.

Den andre halvparten, som Hans Paulsen hadde hatt, kjøpte han på auksjon i 1883 for kroner 690,- pluss kår til selgeren.

Auksjonsskjøtet ble tinglyst 2. juli 1883.

Den 16. juli 1883 giftet Johan seg med Kristiane, datter av Steffen Kristensen på Utakleiv, som var Johans morbror.

Svigerfar Steffen Kristensen gav i 1890 sin kausjon for oppfyllelse av kåret til hans Paulsen, i forbindelse med at Johan Olsen tok opp et lån i Hypotekerbanken på kroner 1000,-.

Johan Olsens bruk fik ved matrikkelen av 1891 Bnr 1- Tangstad, og skylden ble satt til 2M og 31Ø

Johann og Kristiane fikk i alt 7 barn i årene 1884-1896.

Kristiane døde i slutten av 1890 og Johan Olsen satt som enkemann i resten av sitt liv dvs. i 1935.

I 1933/34 delte Johan Osen sin gård i tre like store deler for de tre sønnene sine, Steffen (bruk nr-13 innergård.), Karl (bruk nr 12- Solvang)og ferdinan (beholdt bruk nr 1 Tangstad).

For bruk nr 1 Tangstad fikk Ferdinan Skifteskjøte på den 9/9-1942 for kroner 1333 pluss verdien av husene kroner 400,-

(annen kilde hevder han er født i 1787)

MARTHA MARIA OLSDATTER,
f (dp 1777) i Borge sogn. Bosatt i Tangstad, Borge sogn. 

FÖD. döpt 12/10 1777 i Borge sogn. 
"1777. Dominica 20 post Trinit: i Borge k: döbt Ole Nielsön
Tangstad og Dorthe Paúlsd:, deres Pige b: nom: Martha Maria.
Faddere: Birthe OlsD: Kragtoftt bar B:, Sara hansD: Tangstad,
Nelle Jochúmsd: Únstad, Jens Nielsön Tangstad, Niels Monsön
Evjen." 

Är 25 år enl ft.1801. 

f Borge PF449 1774-95 s.79

( http://www.trekilen.com/slekt/toril4k/sidav/h___fy3v.htm#2 )

Bosatt i Sirkas, Jokkmokk inntil familien flyttet til Norge i 1831.

Bosatt i Tuorpon, Jokkmokk.

(se Familj 176)
Jokkmokksamer ur kyrkoböcker (Kjell-Åke Lundström 1998)

Vistas på Landet

Vistas på Landet

Vistas på Landet

Vistas på Landet

Vistas på Landet

Vistas på Landet

Jokkmokksamer ur kyrkoböcker (Kjell-Åke Lundström 1998) - se Familj 429

Jokkmokksamer ur kyrkoböcker (Kjell-Åke Lundström 1998) - se Familj 248

 Faddere var: Erik Johnsen Drag, Johan Jakobsen ibid, Lovise Mikalsdatter Kjøbsnes?, og barnets mor.

Sigurd og kona Petra drev bruket Fjellheim bnr. 4 på Mørsvik

Flyttet til Bjerka, Hemnes, Helgeland, Nordland

Alf er døpt Alf Olsen

Ane Katrine døde i barselseng i 1786. Hennes lille nyfødte datter, Kirstine, døde av kopper i januar året etter, 3 måneder gammel.

B.nr.4 fra 1893

Bnr. 7, nå: Ski

Bor på garden Sandøen med kona Nela og datteren Emma i flg folketellingen.

Døde 6 timer gammel.

Døde samme år som hun ble født. 

Faddere Gårdm. Jakob Mikkelsen Sildvåg, Gårdm. Johannes Henriksen Undereid, Fjeldlap Amund Amundsen, Lappige Elen Pedersdtr. Helmofjord og lappige Kirsten Pedersdtr. s.st.

Flyttet til Australia

Flyttet til Norge i 1831 sammen med sine foreldre.

Flyttet til Norge i 1831.

Forlovere: Anders Joensen og Joe Andersen

gift navn Aas