Esau Robertsen Moddy^[1]

1636 - 1686  (50 år)

• Navn	Esau Robertsen Moddy
  Født	1636	Skottland
  Kjønn	Mann
  Død	1686	Grøsnes, Gratangen, Troms
  Person ID	I4494	Bengt Skoglys slektsside
  Sist endret	24 Nov 2020

  
  

  Far	Robert Moddy,   f. 1590, Skotland (Orkenøyene) ,   d. 1666, Bjarkøy, Troms  (Alder 76 år)
  Mor	Johanne Esausdatter,   f. 1590, Bergen, Hordaland
  Famile ID	F1563	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

  Familie	Ingeborg Michelsdatter,   f. 1637, Grøsnes, Gratangen, Troms ,   d. 1700, Grøsnes, Gratangen, Troms  (Alder 63 år)
  Barn	1. Anne Esausdatter Moddy,   f. 1668, Grøsnes, Gratangen, Troms ,   d. 1733, Grøsnes, Gratangen, Troms  (Alder 65 år)
  Sist endret	24 Nov 2020
  Famile ID	F1562	Gruppeskjema  |  Familiediagram

  
  

• Notater

  Text: Esau Moddi drev stor handel med Tyskebryggen i Bergen. Foruten Grøsnes Text: Esau Moddi bruker hele Grøsnes store (1½ våg) i Astafjord. Han var født Är nämnd i boken Storgårder s.184: "Både Øvergården og Nergården i Bjarkøy var forlengst blitt delt i mindre bruk. Ved midten av 1600-årene bodde det en mann med det fremmedklingende navn Esau Moddi i Nergården. Han eide visstnok den gårdparten han bodde på, men leide den bort til en Christen Hansen, som var jektestyrmann. Selv drev han handel på Bergen og eide endel jordegods. Der var altså et borgerleie, og stedet gikk under navn av Nergårdshamn. Esau Moddis sønn Robert var lensmann. Flere av familien Moddi drev jektebruk og litt handel; den siste av dem døde omkring 1772." Vid Manntall för Jordebok år 1661, film NR.194 vol 30 bind 1 p.243 Astefiords Tingsted. Store Größnes - 1½ W Shl: Michel Laúrßens Enche - 1½ W. - ij ort även bind 2 p.356 Stoer Grósnes - 1½ w Sal. Michel Laúrdzens 1½ w Enchen Marenn bind 2 p.349 Sandtz Thingsted. Eßav Moddj bóxler och eier det Nedergaard - vj w Christen Hansenn - vj w Er igen tilliggeße till nogen forhójelße (Se även Robert Moodi som äger fler gårdar och som Esau övertar enl mt.1666. Robert bör därför vara fadern.) Är nämnd i Sogneprestenes Manntall år 1666 för Sands sogn. Gaarde 12. Nedergaard shÿld till Esaú Roberts 6 W. Leding j W. Gaarde 14. Sundsvold shÿld till Esaú R. 2 W. leding j mk Gaarde 17. hellón shÿld till Esau R 1½ W. Gaarde 24. BúVig sh. Esau R. j W. leding j mk Är nämnd i Manntall för år 1666, s.335 Bor på gården Store Gróßnæs - 1½ W. Opsiddere Esaú Moddj - 30 Aar, brúgr - 1½ W. Thien: drenge Aßbiór Ollsón 24 Aar Per Raßmúsón 20 Aar även på s.365 i Manntall för 1666, där anges barn under 12 år. Opsidder Esaú Moddj 30 A Sónner Robbert Moddj 9 A. g Michell Moddj 8 Aar g foster Sónner to Per Christofferß: 11 A.g Jens Jensón 8 A.g. Uppg. från boken Astafjord del 2 s.501. "1666, Store Grøsnes, 1½ våg. Esau Modi bruker hele Grøsnes store. han var født i 1636 og bodde på Grøsnes store enneå i 1675, g.m. Ingeborg Michelsdtr., lensmann Michel Lauritzens dtr. Han hadde to sønner, horav nr.2, Michel Esausen Moddi ble g. og bosatt på Bolla. Nr.1 Robert Esausen Moddi, f. ca 1659 ble handelsmann og bygdefarsreder på Nergård i Bjarkøy. Han hadde 6 barn, hvorav sønnen Malte Moddi, f. 1668, døde i 1771 som kirkens medhjelper i Sands menighet. Fødselsåret 1668 leder tanken hen på residerende pastor til Astafjord, malte Christensen. Kanskje var han oppkalt etter ham. Slekten var skotsk som farsslekta til Petter Dass. De menn som forlot "sin slekt og sin fars hus" for sin tros skyld, var det godt stoff i. Esau Moddi drev stor handel med Tyskebryggen i Bergen. Foruten Grøsnes store i Astafjord eide han 10½ våg jord i Bjarkøy, Sands tingsted. På Grøsnes store hadde Esau Moddi i 1666 tjenestedrengene Asbiørn Olsen f.1642 og Per Rasmussen, f.1644. Foruten lensmannsdatteren må det ha vært laksevarpet som trakk Esau Moddi dit. I 1723 ble det "Aparte taxeret". Petter Dass sier om nettopp denne tida: "Ti mengden av folket i fjordene står, hvis tall seg formerer alt år efter år, men få bygger ute ved havet"." Uppg. från boken Bjarkøy s.108. "Nergård. Nr. 463. Esau Moddi, f.?. Han bodde på Store Grøsnes i Ibestad 1675. Gift m. Ingeborg Michelsd., f.?. Ukjent. Esau Moddi kan muligens være, eller nedstamme fra en handelsborger. han var iallfall velstandsmann, og drev en stor handel med Tyskebryggen i Bergen. Av manntallet fra årene 1664-66 framgår det således, at han eiet 6 voger i Nergaard, altså hele Nergaard med Vika og Børnøy. Dertill 2 voger i Sundsvold, altså hele Sundsvold. 1½ vog i Helløy, samt 1 vog i Buvik, som den gang omfattet hele det nåværende Buvik, Tømmervik og Lunkan, som da alt lå under Buviks gårsnummer." Är nämnd i Amtsregnskap för Astefiords Tingsted. Film NR.673 för år 1670. Stor Gróßnes - 1½ Wog Esaú Modj - 4½ ort DÖD. 1687 i Bjarkøy Manntall 1661 NR.194 vol 30 bind 2 p.349 Manntall 1666 HF182 bind 36 s.335, s.365, Manntall 1666 HF182 bind 36 även s.266-270 för Sands sogn Amtsregnskap film NR.673 för år 1670 Är nämnd i boken NST26 s.41, boken Astafjord bind 2 s.502, s.213, boken Bjarkøy s.108, boken Storgårder s.184 (fra http://trekilen.com/slekt/toril2k/sidac/h____3lc.htm) Esau Robertsen Moddi1 #3639, f. 1636, d. 1686 Esau Robertsen Moddi f. 1636 d. 1686 p3639.htm Robert Moddi f. 1590 d. c 1666 p3643.htm Johanne Esausdatter p3644.htm Esau Jansen p3645.htm •Far*: Robert Moddi2 f. 1590, d. c 1666 •Mor*: Johanne Esausdatter2 •Navnevariasjon: Navnet ble også skrevet Esau Robertsen Moddy.3 •Født*: Han ble født 1636 .3 •Sitat*: Sitat fra Astafjord bygdebok.1 Esau Moddi var trolig av skotsk avstamning og kom fra en slekt som på 1650-tallet hadde ervervet seg betydelige eiendommer i Bjarkøy og på yttersida av Senja. Faren, Robert Moddi, eide i 1661 både Sundsvold (2 våg), Helløya (1,5 våg) og Buvik (1 våg) i Bjarkøy. Trolig var han kommet i besittelse av disse gårdene gjennom et arveoppgjør etter Nils Pedersen Lem i Bergen, - et arveoppgjør som også omfattet Senjehesten og Sjursvik på sørvestspissen av Senja. I tillegg kjøpte han opp gårdene Skaland og Bø i Berg - hver på én våg. Størstedelen av disse eiendommene var gammelt Bjarkøygods, som hadde gått i arv gjennom forskjellige adelsslekter, men som i første halvdel av 1600-tallet var blitt overtatt av bergensborgere. Robert Moddi hadde også tilknytning til Bergen, uten at vi vet sikkert om han hadde løst borgerskap. I hvert fall trakk han seg tilbake dit før han ca. 1666. Astafjord Historie 2, s. 86-88 •Gift*: Han ble gift med Ingeborg Mikkelsdatter Grøsnes circa 1656.4 •Sitat*: Sitat fra Gratangen bygdebok.4 Bruk 1, ca.1663-1697, #12639. Tradisjonen vil ha Esau Robertsen Moddi (1636-1686) til å være av skotsk opprinnelse. Slektsnavnet er også skrevet Moddy, en variant til Moody, som vi finner i Skottland i dag. Esau var trulig sønn av Bergensborgeren Robert Moddi, som eide parter i Sundsvoll, Heløy, Buvik og Slagstad i Bjarkøy. I tillegg eide han gårdene Skaland og Bø på Senja. På 1650-tallet hadde Esau fått skjøte på Nergård i Bjarkøy. I motsetning til Robert, som hadde sikta seg inn mot yttersida, aner vi andre interesser hos Esau, engasjementet i fjordene, dit mange hadde søkt fra fiskeværene i Senja etter krisa på 1630-tallet. I 1661, det første året han nevnes i Astafjord, betalte han gressleie for Stræte. Da han på det tidspunktet ikke bygsla andre gårder i Astafjord, er det vanskelig å tolke den reduserte bygselen som annet enn ei posisjonering, Stræte som innfallsport til handelen i Grovfjord. Mens han leide Stræte, kan han likevel ha bodd på et av Grøsnesene, kanskje under vingene til sin svigerfar, Mikkel Larsen. Etter det vi kan se av alderen til Esaus eldste sønn, Robert, som var født i 1657, må giftermålet med Ingeborg Mikkelsdtr (?-?1697) ha skjedd omkring 1656. Mikkel døde kort etter. Svigermora, Maren, gifta seg igjen, med Kristen Pedersen. Denne overtok det meste av Gratangen innafor Grøsnes - en indirekte bekreftelse på at Esaus engasjement lå utenom Gratangen. I et par års tid på 1670-tallet bygsla han Stræte igjen, men da var Esau blitt leilending her på gården. En gang mellom 1661 og 1664 frasa svigermora seg bygselen her på gården, og Esau overtok. Strekninga Myrland - Grøsnes Lille utgjorde da det desiderte kraftsenteret i Astafjord. På Myrland residerte lensmann Mads Mikkelsen, på Grøsnes Store Esau og på Grøsnes Lille Kristen Pedersen. I samband med ei stevning til Bergen byting sies Esau i 1668 å ha handla kjøpmannsvarer og var blitt skyldig en rest på 360 daler mot Nergård i pant. Han hadde reist heim med Kristen Pedersen og var blitt liggende i Brønnøysund ei stun "for Guds strenge vær". Kristen var altså skipper. Så på det tidspunktet virker det som Esau ikke hadde jekt. Opplysningene framgår av en odelstvist mellom Esau og hans kjøpmann som ved dom hadde tilegna seg Nergård for gjeld, men i 1684 omstøtte lagtinget i Steigen dommen og Esau fikk gården tilbake. I 1686 døde han, og Ingeborg tok hånd om virksomheta fram til 1697. Antakelig døde hun da. Seks år før hadde hun opplatt halve gården til svigersønnen Erik Johnsen, som etter hennes død samla den til ett bruk igjen. Som vanlig på den tida sikra storkarene seg arbeidskraft ved å ta fosterbarn til seg. I 1666 hadde Esau to gutter til fostring, Jens Jenssen og Peder Kristoffersen. Jens var en av tre brødre. Faren var død på Åkenes mens Jens var liten guttunge. Seinere veit vi ikke noe meir om Jens. De øvrige to brødrene hadde Kristen Larsen tatt seg av. Heller ikke dem veit vi mer om. Den andre fostersønnen, Peder, var født på Rød i Lavangen. Da fostringstida var uttjent, gifta han seg og bosatte seg på Myrland. Bakgrunnen til tjenerne kan gi en viss forståelse av hva Esaus engasjement besto i, og hvor han satsa. Peder Rasmussen var født i Balteskard som sønn av forannevnte Rasmus Simonsen. Denne hadde tjent her på gården og på Grøsnes Lille og seinere vært husmann både i Balteskard og på Stræte. Peder var hos Esau fram til 1669. Da blei han bygselmann i Lia, nabogården til Rød, der fostergutten Peder Kristoffersen kom fra. En annen tjener var Asbjørn Olsen. Han var her i 1664. I 1676 meldes han å være gammel og slapp derved unna med redusert skatt. I 1681 faller han ut av listene. Navnemessig kan Asbjørn-navnet knyttes til Miklevoll, Balteskard og Stræte. John Johansen nevnes som husmann på gården i 1671. Fire år seinere møter vi han i Balteskard, fremdeles som husmann. Hvem Peder Pedersen var sønn av, veit vi ikke, men han var oppfostra på Indre Å hos Ellev Ediassen og overtok drengeplassen etter Asbjørn i 1681. Året etter gifta han seg og blei gårdbruker i Foldvik. Peder kan ha vært sønn av Peder Ediassen på Miklevoll. Da Peder flytta til Foldvik, tok Jørgen Arnfinnsen plassen etter han. Jørgen var nokså sikkert innflytter og kom sist fra Vik, der han hadde drevet med litt småhandel på egen hånd. Det er sansynlig at tjenernes lokale bevegelsesmønster også viser hvor Esau satsa. Vi legger ellers merke til at det ikke går noen linjer mot Salangen. Der sto sjøsamene sterkest. Men også Miklevoll og Balteskard var fra gammelt av kjent som samiske kontaktpunkter mot Grov-området. Finnehandelen var et aktivum. Tjenerne kan ha hatt den lokalkunnskap Esau hadde bruk for. Med Jørgen Arnfinnsen gis et nytt signal. Han var sjølfosterkar da han kom hit, men da var de store menns tid i ferd med å ebbe ut. I listene over bøtene nevnes fleire som ikke blei skattlagt, også tjenestepiker. Med mange unge på begge Grøsnes-ene kom det ventelig en del barn til verden. I 1683 fikk Morten Olsen to daler og ei ort i bot for et barn han hadde fått med Berit Olsdtr før de gifta seg. Han var enkemann og hadde nettopp fått seg en bygsel på Breivoll, noe som tyder på at han hadde vært hos Kristen Pedersen på Grøsnes Lille på grunn av tilknytninga til Breivoll. Berit kan like gjerne ha tjent hos Esau. Morten hadde tidligere vært husmann i Grov og på Stræte. Midt på 1690-tallet flytta paret til Stræte igjen, denne gangen som leilendinger. I 1690 fikk Esaus sønn Johan en klekkelig bot fordi han hadde besvangra Maren Ellingsdatter uten at de gifta seg. Hun tjente da på Selset og var sikkert ei søster til Tor Ellingsen i Balteskard. Han var født i Skånland på gården Rødberg, som Kristen Pedersen på Grøsnes Lille noen år tidligere hadde solgt. Maren var "intet eiende" og fikk 14 dagers fengsel. Johan Esausen klagde til øvrigheta for sin fattigdoms og si mors høge alders skyld. Det hjalp. Boten blei satt ned til åtte daler. Guttungen de fikk, kalte de Peder. Johans søster, Anne, tok seg av han. Ingeborg Mikkelsdatter hadde i 1691 en dreng fra Røkenes, Søren Iversen. Det året betalte han for seg og Dorte Olsdtr. De hadde også fått et barn før de gifta seg. Som husmannsfolk tok de etter hvert opphold på forskjellige gårder i Gratangen, se Hesjeberg. Gratangen 1, s. 473-474, Grøsnes Store •Død*: Han døde i 1686 på Grøsnes, Gratangen.3 Familie: Ingeborg Mikkelsdatter Grøsnes f. 1637, d. c 1697 ?Robert Esausen Moddy+3 f. 1657, d. 1730 ?Mikkel Esausen Moddy+3 f. 1660, d. 1710 ?Margrete Esausdatter Moddi5 f. 1665 ?Johan Esausen Moddi5 f. 1667 ?Anne Esausdatter Moddi+3 f. 1670, d. 1735 Kilder: 1.[S99] Lars Ivar Hansen, Astafjord Bygdebok - Historie 2 - Astafjord ca. 1570 - ca. 1730 (n.p.: Lavangen Kommune, 2003), s. 86-89. Heretter sitert som Astafjord Historie 2. 2.[S98] Rossfjordslekt - Erik Berntsens slektssider, online http://vestraat.net/rossfjord-p/index.htm, http://vestraat.net/rossfjord-p/p83.htm#i25399. Hereinafter cited as Rossfjordslekt. 3.[S98] Rossfjordslekt, online http://vestraat.net/rossfjord-p/index.htm, http://vestraat.net/rossfjord-p/p9.htm#i10509 4.[S116] Tore Meyer, Astafjord Bygdebok - Gårdshistorie - Gratangen 1 (n.p.: Gratangen Kommune, 2002), s. 473, Grøsnes Store, Bruk 1. Heretter sitert som Gratangen 1. 5.[S116] Tore Meyer, Gratangen 1, s. 696, Par 12639, Gift ca. 1656.

  
  

• Kilder

  [S53] Stig Eirik Johansen Web Site, Stig Eirik Johansen, Esau Robertsen Moddy (Troverdighet: 3), 2 Jul 2011. Lagt til ved å bekrefte et Smart Match treff