#3632, f. 1670, d. 1735

Anne Esausdatter Moddi

f. 1670

d. 1735

p3632.htm

Esau Robertsen Moddi

f. 1636

d. 1686

p3639.htm

Ingeborg Mikkelsdatter Grøsnes

f. 1637

d. c 1697

p3640.htm

Robert Moddi

f. 1590

d. c 1666

p3643.htm

Johanne Esausdatter

p3644.htm

Mikkel Larsen

f. 1585

d. 1660

p3646.htm

Maren Mikkelsdatter

p3647.htm

•Far*: Esau Robertsen Moddi3 f. 1636, d. 1686

•Mor*: Ingeborg Mikkelsdatter Grøsnes3 f. 1637, d. c 1697

•Notat*: Se Gratangen 1, s. 475-476.

•Født: Hun ble født 1668 på Grøsnes, Gratangen.1

•Født*: Hun ble født 1670 på Grøsnes store, Gratangen.2

•Gift*: Hun ble gift med Erik Johnsen 1691.2

•Sitat*: Sitat fra Gratangen bygdebok.4

Bruk 2, 1692-1706, #9328. Erik Johnsen (1652-1705) var en av de mange som Kristen Pedersen på Grøsnes Lille hadde tatt i oppfostring. Før Erik i 1691 gifta seg med Anne Esausdtr Moddi (?-1735), hadde han farta rundt i bygda som skredder. I 1692 overtok de to pund seks marks leie av mora hennes, og seks år seinere blei også hennes resterende halvdel av jorda lagt til det de hadde fra før.

I et manntall fra 1701 sies familien å stå seg "noenlunde vel", dette til tross for at de hadde etablert seg i ei tid med vart hav og mye nød. Utenom de fire barna vi kjenner til, hadde de også den nevnte fostersønnen, Peder Johansen. Etter den tid hører vi ikke meir til gutten.

Erik døde i 1705. To år deretter var Anne gift på nytt. Med bare ett bruk på gården fortsetter vi med det som bruk 1.

Gratangen 1, s. 475, Grøsnes Store

•Gift*: Hun ble gift med Daniel Jensen 1707.1

•Død: Hun døde i 1733 på Grøsnes, Gratangen.1

•Død*: Hun døde i 1735 på Grøsnes store, Gratangen.2

Familie 1: Erik Johnsen f. 1652, d. 1705

•Gift*: Hun ble gift med Erik Johnsen 1691.2

?John Eriksen Grøsnes1 f. 1693, d. 1779

?Kristen Eriksen Grøsnes5 f. 1695, d. 1727

?Åshild Eriksdatter Grøsnes+1 f. 1700, d. 1756

?Berit Eriksdatter Grøsnes5 f. 1702

Familie 2: Daniel Jensen f. 1670, d. 1725

•Gift*: Hun ble gift med Daniel Jensen 1707.1

?Erik Danielsen Grøsnes1 f. 1710, d. 1774

Kilder:

1.[S98] Rossfjordslekt - Erik Berntsens slektssider, online http://vestraat.net/rossfjord-p/index.htm, http://vestraat.net/rossfjord-p/p9.htm#i4391. Hereinafter cited as Rossfjordslekt.

2.[S116] Tore Meyer, Astafjord Bygdebok - Gårdshistorie - Gratangen 1 (n.p.: Gratangen Kommune, 2002), s. 696, Par 12639, Gift ca. 1656.. Heretter sitert som Gratangen 1.

3.[S98] Rossfjordslekt, online http://vestraat.net/rossfjord-p/index.htm, http://vestraat.net/rossfjord-p/p9.htm#i10509

4.[S116] Tore Meyer, Gratangen 1, s. 475, Grøsnes Store, Bruk 2.

5.[S116] Tore Meyer, Gratangen 1, s. 696, Par 9328, Gift 1691.

Johannes arbeidet som vagtmand.

Anton ble hjemmedøpt og 13.06.1852 ble dåpen godkjent av kirken.

Faddere: Jacob Martinus Johannesen, Simon Mathiassen, Hans Kristoffersen, Cicilie Amundsdatter, Bolette Salamonsdatter (kanskje søster av Salamon Salamonsen).

Han gikk under kallenavnet "han Anton-Stasius" og han var snekker og fisker.

I folketellingen i 1900 for Lødingen bodde familien på Raanaa gård.

"Både Øvergården og Nergården i Bjarkøy var forlengst blitt delt i

mindre bruk. Ved midten av 1600-årene bodde det en mann med det

fremmedklingende navn Esau Moddi i Nergården. Han eide visstnok

den gårdparten han bodde på, men leide den bort til en Christen

Hansen, som var jektestyrmann. Selv drev han handel på Bergen og

eide endel jordegods. Der var altså et borgerleie, og stedet gikk

under navn av Nergårdshamn. Esau Moddis sønn Robert var lensmann.

Flere av familien Moddi drev jektebruk og litt handel; den siste

av dem døde omkring 1772."

Vid Manntall för Jordebok år 1661, film NR.194 vol 30 bind 1 p.243

Astefiords Tingsted.

Store Größnes - 1½ W

Shl: Michel Laúrßens Enche - 1½ W. - ij ort

även bind 2 p.356

Stoer Grósnes - 1½ w

Sal. Michel Laúrdzens 1½ w

Enchen Marenn

bind 2 p.349

Sandtz Thingsted.

Eßav Moddj bóxler och eier det

Nedergaard - vj w

Christen Hansenn - vj w

Er igen tilliggeße till nogen forhójelße

(Se även Robert Moodi som äger fler gårdar och som Esau övertar

enl mt.1666. Robert bör därför vara fadern.)

Är nämnd i Sogneprestenes Manntall år 1666 för Sands sogn.

Gaarde 12. Nedergaard shÿld till Esaú Roberts 6 W. Leding j W.

Gaarde 14. Sundsvold shÿld till Esaú R. 2 W. leding j mk

Gaarde 17. hellón shÿld till Esau R 1½ W.

Gaarde 24. BúVig sh. Esau R. j W. leding j mk

Är nämnd i Manntall för år 1666, s.335

Bor på gården Store Gróßnæs - 1½ W.

Opsiddere Esaú Moddj - 30 Aar, brúgr - 1½ W.

Thien: drenge Aßbiór Ollsón 24 Aar

Per Raßmúsón 20 Aar

även på s.365 i Manntall för 1666, där anges barn under 12 år.

Opsidder Esaú Moddj 30 A

Sónner Robbert Moddj 9 A. g

Michell Moddj 8 Aar g

foster Sónner to

Per Christofferß: 11 A.g

Jens Jensón 8 A.g.

Uppg. från boken Astafjord del 2 s.501.

"1666, Store Grøsnes, 1½ våg.

Esau Modi bruker hele Grøsnes store. han var født i 1636 og bodde

på Grøsnes store enneå i 1675, g.m. Ingeborg Michelsdtr., lensmann

Michel Lauritzens dtr. Han hadde to sønner, horav nr.2, Michel

Esausen Moddi ble g. og bosatt på Bolla. Nr.1 Robert Esausen

Moddi, f. ca 1659 ble handelsmann og bygdefarsreder på Nergård i

Bjarkøy. Han hadde 6 barn, hvorav sønnen Malte Moddi, f. 1668,

døde i 1771 som kirkens medhjelper i Sands menighet. Fødselsåret

1668 leder tanken hen på residerende pastor til Astafjord, malte

Christensen. Kanskje var han oppkalt etter ham. Slekten var skotsk

som farsslekta til Petter Dass.

De menn som forlot "sin slekt og sin fars hus" for sin tros

skyld, var det godt stoff i. Esau Moddi drev stor handel med

Tyskebryggen i Bergen. Foruten Grøsnes store i Astafjord eide han

10½ våg jord i Bjarkøy, Sands tingsted.

På Grøsnes store hadde Esau Moddi i 1666 tjenestedrengene

Asbiørn Olsen f.1642 og Per Rasmussen, f.1644. Foruten

lensmannsdatteren må det ha vært laksevarpet som trakk Esau Moddi

dit. I 1723 ble det "Aparte taxeret". Petter Dass sier om nettopp

denne tida: "Ti mengden av folket i fjordene står, hvis tall seg

formerer alt år efter år, men få bygger ute ved havet"."

Uppg. från boken Bjarkøy s.108.

"Nergård.

Nr. 463. Esau Moddi, f.?. Han bodde på Store Grøsnes i Ibestad

1675. Gift m. Ingeborg Michelsd., f.?. Ukjent.

Esau Moddi kan muligens være, eller nedstamme fra en

handelsborger. han var iallfall velstandsmann, og drev en stor

handel med Tyskebryggen i Bergen. Av manntallet fra årene 1664-66

framgår det således, at han eiet 6 voger i Nergaard, altså hele

Nergaard med Vika og Børnøy. Dertill 2 voger i Sundsvold, altså

hele Sundsvold. 1½ vog i Helløy, samt 1 vog i Buvik, som den gang

omfattet hele det nåværende Buvik, Tømmervik og Lunkan, som da alt

lå under Buviks gårsnummer."

Är nämnd i Amtsregnskap för Astefiords Tingsted.

Film NR.673 för år 1670.

Stor Gróßnes - 1½ Wog

Esaú Modj - 4½ ort

DÖD. 1687 i Bjarkøy

Manntall 1661 NR.194 vol 30 bind 2 p.349

Manntall 1666 HF182 bind 36 s.335, s.365,

Manntall 1666 HF182 bind 36 även s.266-270 för Sands sogn

Amtsregnskap film NR.673 för år 1670

Är nämnd i boken NST26 s.41, boken Astafjord bind 2 s.502, s.213,

boken Bjarkøy s.108, boken Storgårder s.184

(fra http://trekilen.com/slekt/toril2k/sidac/h____3lc.htm)

Esau Robertsen Moddi1

#3639, f. 1636, d. 1686

Esau Robertsen Moddi

f. 1636

d. 1686

p3639.htm

Robert Moddi

f. 1590

d. c 1666

p3643.htm

Johanne Esausdatter

p3644.htm

Esau Jansen

p3645.htm

•Far*: Robert Moddi2 f. 1590, d. c 1666

•Mor*: Johanne Esausdatter2

•Navnevariasjon: Navnet ble også skrevet Esau Robertsen Moddy.3

•Født*: Han ble født 1636 .3

•Sitat*: Sitat fra Astafjord bygdebok.1

Esau Moddi var trolig av skotsk avstamning og kom fra en slekt som på 1650-tallet hadde ervervet seg betydelige eiendommer i Bjarkøy og på yttersida av Senja. Faren, Robert Moddi, eide i 1661 både Sundsvold (2 våg), Helløya (1,5 våg) og Buvik (1 våg) i Bjarkøy. Trolig var han kommet i besittelse av disse gårdene gjennom et arveoppgjør etter Nils Pedersen Lem i Bergen, - et arveoppgjør som også omfattet Senjehesten og Sjursvik på sørvestspissen av Senja. I tillegg kjøpte han opp gårdene Skaland og Bø i Berg - hver på én våg. Størstedelen av disse eiendommene var gammelt Bjarkøygods, som hadde gått i arv gjennom forskjellige adelsslekter, men som i første halvdel av 1600-tallet var blitt overtatt av bergensborgere. Robert Moddi hadde også tilknytning til Bergen, uten at vi vet sikkert om han hadde løst borgerskap. I hvert fall trakk han seg tilbake dit før han ca. 1666.

Astafjord Historie 2, s. 86-88

•Gift*: Han ble gift med Ingeborg Mikkelsdatter Grøsnes circa 1656.4

•Sitat*: Sitat fra Gratangen bygdebok.4

Bruk 1, ca.1663-1697, #12639. Tradisjonen vil ha Esau Robertsen Moddi (1636-1686) til å være av skotsk opprinnelse. Slektsnavnet er også skrevet Moddy, en variant til Moody, som vi finner i Skottland i dag. Esau var trulig sønn av Bergensborgeren Robert Moddi, som eide parter i Sundsvoll, Heløy, Buvik og Slagstad i Bjarkøy. I tillegg eide han gårdene Skaland og Bø på Senja. På 1650-tallet hadde Esau fått skjøte på Nergård i Bjarkøy. I motsetning til Robert, som hadde sikta seg inn mot yttersida, aner vi andre interesser hos Esau, engasjementet i fjordene, dit mange hadde søkt fra fiskeværene i Senja etter krisa på 1630-tallet.

I 1661, det første året han nevnes i Astafjord, betalte han gressleie for Stræte. Da han på det tidspunktet ikke bygsla andre gårder i Astafjord, er det vanskelig å tolke den reduserte bygselen som annet enn ei posisjonering, Stræte som innfallsport til handelen i Grovfjord. Mens han leide Stræte, kan han likevel ha bodd på et av Grøsnesene, kanskje under vingene til sin svigerfar, Mikkel Larsen.

Etter det vi kan se av alderen til Esaus eldste sønn, Robert, som var født i 1657, må giftermålet med Ingeborg Mikkelsdtr (?-?1697) ha skjedd omkring 1656. Mikkel døde kort etter. Svigermora, Maren, gifta seg igjen, med Kristen Pedersen. Denne overtok det meste av Gratangen innafor Grøsnes - en indirekte bekreftelse på at Esaus engasjement lå utenom Gratangen. I et par års tid på 1670-tallet bygsla han Stræte igjen, men da var Esau blitt leilending her på gården.

En gang mellom 1661 og 1664 frasa svigermora seg bygselen her på gården, og Esau overtok. Strekninga Myrland - Grøsnes Lille utgjorde da det desiderte kraftsenteret i Astafjord. På Myrland residerte lensmann Mads Mikkelsen, på Grøsnes Store Esau og på Grøsnes Lille Kristen Pedersen. I samband med ei stevning til Bergen byting sies Esau i 1668 å ha handla kjøpmannsvarer og var blitt skyldig en rest på 360 daler mot Nergård i pant. Han hadde reist heim med Kristen Pedersen og var blitt liggende i Brønnøysund ei stun "for Guds strenge vær". Kristen var altså skipper. Så på det tidspunktet virker det som Esau ikke hadde jekt.

Opplysningene framgår av en odelstvist mellom Esau og hans kjøpmann som ved dom hadde tilegna seg Nergård for gjeld, men i 1684 omstøtte lagtinget i Steigen dommen og Esau fikk gården tilbake. I 1686 døde han, og Ingeborg tok hånd om virksomheta fram til 1697. Antakelig døde hun da. Seks år før hadde hun opplatt halve gården til svigersønnen Erik Johnsen, som etter hennes død samla den til ett bruk igjen.

Som vanlig på den tida sikra storkarene seg arbeidskraft ved å ta fosterbarn til seg. I 1666 hadde Esau to gutter til fostring, Jens Jenssen og Peder Kristoffersen. Jens var en av tre brødre. Faren var død på Åkenes mens Jens var liten guttunge. Seinere veit vi ikke noe meir om Jens. De øvrige to brødrene hadde Kristen Larsen tatt seg av. Heller ikke dem veit vi mer om. Den andre fostersønnen, Peder, var født på Rød i Lavangen. Da fostringstida var uttjent, gifta han seg og bosatte seg på Myrland.

Bakgrunnen til tjenerne kan gi en viss forståelse av hva Esaus engasjement besto i, og hvor han satsa. Peder Rasmussen var født i Balteskard som sønn av forannevnte Rasmus Simonsen. Denne hadde tjent her på gården og på Grøsnes Lille og seinere vært husmann både i Balteskard og på Stræte. Peder var hos Esau fram til 1669. Da blei han bygselmann i Lia, nabogården til Rød, der fostergutten Peder Kristoffersen kom fra. En annen tjener var Asbjørn Olsen. Han var her i 1664. I 1676 meldes han å være gammel og slapp derved unna med redusert skatt. I 1681 faller han ut av listene. Navnemessig kan Asbjørn-navnet knyttes til Miklevoll, Balteskard og Stræte. John Johansen nevnes som husmann på gården i 1671. Fire år seinere møter vi han i Balteskard, fremdeles som husmann. Hvem Peder Pedersen var sønn av, veit vi ikke, men han var oppfostra på Indre Å hos Ellev Ediassen og overtok drengeplassen etter Asbjørn i 1681. Året etter gifta han seg og blei gårdbruker i Foldvik. Peder kan ha vært sønn av Peder Ediassen på Miklevoll. Da Peder flytta til Foldvik, tok Jørgen Arnfinnsen plassen etter han. Jørgen var nokså sikkert innflytter og kom sist fra Vik, der han hadde drevet med litt småhandel på egen hånd.

Det er sansynlig at tjenernes lokale bevegelsesmønster også viser hvor Esau satsa. Vi legger ellers merke til at det ikke går noen linjer mot Salangen. Der sto sjøsamene sterkest. Men også Miklevoll og Balteskard var fra gammelt av kjent som samiske kontaktpunkter mot Grov-området. Finnehandelen var et aktivum. Tjenerne kan ha hatt den lokalkunnskap Esau hadde bruk for. Med Jørgen Arnfinnsen gis et nytt signal. Han var sjølfosterkar da han kom hit, men da var de store menns tid i ferd med å ebbe ut.

I listene over bøtene nevnes fleire som ikke blei skattlagt, også tjenestepiker. Med mange unge på begge Grøsnes-ene kom det ventelig en del barn til verden. I 1683 fikk Morten Olsen to daler og ei ort i bot for et barn han hadde fått med Berit Olsdtr før de gifta seg. Han var enkemann og hadde nettopp fått seg en bygsel på Breivoll, noe som tyder på at han hadde vært hos Kristen Pedersen på Grøsnes Lille på grunn av tilknytninga til Breivoll. Berit kan like gjerne ha tjent hos Esau. Morten hadde tidligere vært husmann i Grov og på Stræte. Midt på 1690-tallet flytta paret til Stræte igjen, denne gangen som leilendinger.

I 1690 fikk Esaus sønn Johan en klekkelig bot fordi han hadde besvangra Maren Ellingsdatter uten at de gifta seg. Hun tjente da på Selset og var sikkert ei søster til Tor Ellingsen i Balteskard. Han var født i Skånland på gården Rødberg, som Kristen Pedersen på Grøsnes Lille noen år tidligere hadde solgt. Maren var "intet eiende" og fikk 14 dagers fengsel. Johan Esausen klagde til øvrigheta for sin fattigdoms og si mors høge alders skyld. Det hjalp. Boten blei satt ned til åtte daler. Guttungen de fikk, kalte de Peder. Johans søster, Anne, tok seg av han.

Ingeborg Mikkelsdatter hadde i 1691 en dreng fra Røkenes, Søren Iversen. Det året betalte han for seg og Dorte Olsdtr. De hadde også fått et barn før de gifta seg. Som husmannsfolk tok de etter hvert opphold på forskjellige gårder i Gratangen, se Hesjeberg.

Gratangen 1, s. 473-474, Grøsnes Store

•Død*: Han døde i 1686 på Grøsnes, Gratangen.3

Familie: Ingeborg Mikkelsdatter Grøsnes f. 1637, d. c 1697

?Robert Esausen Moddy+3 f. 1657, d. 1730

?Mikkel Esausen Moddy+3 f. 1660, d. 1710

?Margrete Esausdatter Moddi5 f. 1665

?Johan Esausen Moddi5 f. 1667

?Anne Esausdatter Moddi+3 f. 1670, d. 1735

Kilder:

1.[S99] Lars Ivar Hansen, Astafjord Bygdebok - Historie 2 - Astafjord ca. 1570 - ca. 1730 (n.p.: Lavangen Kommune, 2003), s. 86-89. Heretter sitert som Astafjord Historie 2.

2.[S98] Rossfjordslekt - Erik Berntsens slektssider, online http://vestraat.net/rossfjord-p/index.htm, http://vestraat.net/rossfjord-p/p83.htm#i25399. Hereinafter cited as Rossfjordslekt.

3.[S98] Rossfjordslekt, online http://vestraat.net/rossfjord-p/index.htm, http://vestraat.net/rossfjord-p/p9.htm#i10509

4.[S116] Tore Meyer, Astafjord Bygdebok - Gårdshistorie - Gratangen 1 (n.p.: Gratangen Kommune, 2002), s. 473, Grøsnes Store, Bruk 1. Heretter sitert som Gratangen 1.

5.[S116] Tore Meyer, Gratangen 1, s. 696, Par 12639, Gift ca. 1656.

* Står i Borge og Valberg bygdebok, bind VI at hun er født rundt 1829 *

Web:

http://www.kaosdesign.no/slektsforskning/jorgen_aner/pafg16.htm#581

22 Syndag Efter Trenitates

KIRKE 1753-1770

1693 - 23 Jan 1752

BIRTH: 1693, Trondheim

DEATH: 23 Jan 1752, Vebostad, Kvæfjord

NATURALIZATION: 31 Oct 1753, Skifte

Father: Augustinus Hansen RØST <../d0007/g0000091.html>Mother: Inger Pedersdatter HOLTHE <../d0008/g0000091.html>Family 1 : Axel Nielsen RASCH <../d0022/g0000049.html>

MARRIAGE: CIR1710, Vebostad, Kvæfjord

+Anders Axelsen RASCH <../d0000/g0000050.html>

Niels Axelssøn RASCH <../d0006/g0000001.html>

+Ingeborg Margrethe (Marie) RASCH <../d0013/g0000057.html>

Augustinus RASCH <../d0000/g0000088.html>

Henrich RASCH <../d0004/g0000088.html>

Anna Axelsdatter RASCH <../d0007/g0000001.html>

Family 2 : Tarald Andreas GIÆVER <../d0007/g0000050.html>

MARRIAGE: CIR1720

+Hans Petter GIÆVER <../d0015/g0000067.html>

+Tarald Andreas GIÆVER <../d0023/g0000081.html>

+Birgitte Marie GIÆVER <../d0009/g0000048.html>

+Ellen Margrethe GIÆVER <../d0005/g0000001.html>

DEAT: RIN MH:IF11155

DEAT: RIN MH:IF11187

OCCU: RIN MH:IF11188

DEAT: RIN MH:IF18000

DEAT: RIN MH:IF18978

DEAT: RIN MH:IF18982

DEAT: RIN MH:IF18984

DEAT: RIN MH:IF18987

DEAT: RIN MH:IF23186

DEAT: RIN MH:IF50033

DEAT: RIN MH:IF50038

DEAT: RIN MH:IF50113