I 1865 hadde familien 1 hest, 4 kyr, 9 sauer og 35 reinsdyr. Folketellinga for 1875 forteller at Peder Bannetsen, Elen Pedersdatter og deres seks barn utgjorde den eneste husstanden på lnr. 225b [bnr. 2] dette året. Hvis vi sammenligner med jordbrukstellinga ti år tidligere finner vi at Peder og Elen holdt tilnærmet samme antallet husdyr, med 1 hest, 3 kyr og 10 sauer, mens reinsdyrflokken var redusert til 15 individer. Det er tydelig at familien nå hadde et større fokus på gårdsproduksjon, for korndyrkinga hadde økt med 200 %, mens potetproduksjonen økte med om lag 75 %. Med ei avkastning på 4 fold kunne Peder høste 2800 kilo poteter i 1875.   Peder drev gården fram til sin død i 1893. Etter hans bortgang ble sønnene hans Amund, Peder og Paul eiere av bruket.

I kirkeboken ved hennes fødsel står følgende: Hilda Antonie Konstanse, det som står over hennes navn leser jeg som "Barnefader underrettet 2/8 02" (1902) Foreldre Skomager Johan Fredrik Evensen og pige Sicilie Marie Karlsdatter. Ytterst til høyre står det: Anmeldt af moderen. Faderens 2.det (2.leiemål) moderens første uekte barn. 

Paret har flere barn. De nevnte er de som etablerer seg i Norge.

Sigurd og Magda hadde Karl`s (Magdas bror) datter Oddrun som pleiedatter 

Vanfør

Ved konfirmasjonen bor han på  Krogtoft.

Länsman i Stenijaur.

Gått i skolan 1744-1745. Flyttar till Jokkmokk och blir länsman där samt kallar sig Granström.

::Carl Johan Carlson was born 17 April 1829, Sarkivaara, Haapakyla, Norrbotten, Sweden. His parents were Carl Gustav Johanson Lambela and Anna Brita Britasdotter (In Sweden, the mothers names was used for the partonymic surname when the child was born Uegte) Carl Johan and Anna Brita also had a daughter named Anna Grete in 1825.

::

::Carl Gustav Johansen Lambela was born in Feb. 1788, Haapakyla. His parents were Johan Michelsson and Brita Carlsdatter

::

::Anna Brita Britasdotter was born 2 Feb 1794, Korpi, Materengi. Here parents were Michel Gustavsen and Brita Ericsdotter.

::

::Brita Ericsdotter was born in 1768 and her mothers name was Brita Jonasdatter Korpi (1728)

::

:

:Og da har vi kommet til slekter jeg har informasjon om. Anna Brita Britasdotter/Mickelsdotter (Korpi) ble født 31. jan. 1794 i Lovikka i Pajala. Hennes far var Mickel Gustavsson Konstenius og hennes mor var Brita Britasdotter Korpi (ser hun kalles Eriksdotter). Faren stammer blant annet fra birkarlslekten Olkkuri/Lovikka og kjøpmannsslekten Konst.

Forliste med Havbåra den 4. desember 1969. Båten som rodde på ballstad. Skipper var Hendri Fredriksen fra Riise. Leif Thomassen fra Eggum døde også.

=Jens Willumsen Ebeltoft=

*Jens Willumsen Ebeltoft var klokker i Tromsø.* Han ble født i 1668 i Ebeltoft, Århus, Danmark og døde 61 år gammel.* Kom til Tromsø i 1691.

# http://www.nermo.org/slekt/d0001/g0000031.html#I38954

Agnes var min bestemor. Agnes Gregersen`s Memoarer.

Jeg er født på Ramberg i Flakstad den 19-11-1886 av foreldre Johan Olsen Kåsmo Øvergård Namsos og AnnaMarkussen Stokvik i Lofoten.Min far kom til Ramberg som tømmermann da han var 18år, og der ble han kjent med min mor og de giftet seg i1881.Min bestemor var fra Fredvang og hennes far het AbelAbelsen og hennes mor hette Laura. Bestefarvar fra Stokvik og het Markus Olsen og der ble min bestemor kjent med han og de ble gift og bosatte segi Stokvik.

Der fikk de fire barn, tre piker og en gutt. Hvor en av pikeneble min mor. Og der bodde de i ti år.Den eldste av deres barn var ti år og den yngste to år daforliste min bestefar under vinterfisket på yttersiden og minbestemor ble enke. Da hun ikke kunne klare og eksistereder bakfjelds med sine barn , flyttet hun til Ramberg.Der leide hun et lite hus og der fikk hun litt ekstra arbeidved siden av den lille hjelp de fikk den gang. Og der vokstebarna opp til de fikk noe for seg selv.

Ja og der skulle min mor og far begynne sin framtid. Da de var gift , leide de en liten bårstue hos en gårdbruker der somhadde en stor hovedgård ved siden av. Og der fikk de førsten gutt og etter fire år kom jeg, nummer to.Da to år var gått ble min mor syk av den fryktelige tuberkulosenog døde etter ett halvt års sykeleie. Der var jo ingen råd dengang for den sykdommen, det var kun døden.Da min mor ble syk tok min bestemor (som da var gift på nyttmed en mann fra Nesland i Lofoten) min bror til seg som sin egen, og jeg ble igjen hos min far. Men da vinteren kom måttehan ut på fiske og da tok min bestemor meg også. Og der varjeg i to år.

Min fars slekt kjenner jeg ikke noe til, som barn i ti årsalderen vekslet jeg brev med to av mine onkler, men dajeg ble voksen sluttet det og siden har jeg ikke hatt noekontakt med dem.Da jeg var fem år var det en slektning på mors side som bodde i nærheten av mine besteforeldre og hun var enkeog hadde to voksne sønner. Og hun hadde sånn lyst og tatil seg en liten pike og så ble det til at jeg ble bortsatt til henne.Hos min bestemor lærte jeg mitt fadervår og min bordbønn.Mine besteforeldre var reliøse mennesker, de tilhørte enfrikirkelige menighet, så vi hadde en streng oppdragelse ideres hjem.Ja den jeg ble bortsatt til het Oline Andersen og jeg syntesetter mitt sjønn at jeg hadde det godt der. Men etter to årsopphold begynte det og sive ut fra hennes naboer at jeg haddedet ikke bra, og så kom det for min fars og bestefars ører.Og så bestemte de seg for og ta meg tilbake der ifra igjen.

Jeg husket den dagen min far kom roende dit til det stedethvor jeg var. Min daværende husmor var ute og lette ettersauene og jeg var alene hjemme.Og da sto jeg i vinduet og så den båten som kom til land ogdenne mann som kom opp fra sjøen, så jeg at det var min far.Da hadde jeg ikke sett han på to år. For de ville ikke besøke meg for de var redd for og vekk opp lengselen til min far, og bror og mine besteforeldre. Men det ble jubel da han kom inn jeg fløy om halsen på han og sa, "pappa jeg må få være med deg hjem" og det ble jeg også. Men min pleiemor ble ikke glad for at jeg skulle fare, men det var ingen vei forbi.

Ja, nå var jeg alså syv år og nå ble jeg hos mine besteforeldre til jeg var tolv år. Der begynte jeg på skolen, der lærte jeg og lese og der lærte jeg sang. Men da de gikk inn i denne frimenigheten der hadde de egen skole med sine planer.Ikke brukte de sang og ikke Katekismen, ikke bibelhistorie og lite kirkens historie. Der brukte de testamentet til reliøs lærebok. Også skriving, regning, naturfag inn og utenat lesing, hoderegning og ellers det som hørte skolen til.Og det er visst at flink var vi i de fag vi lærte.Vi hadde eksamen en gang i året av prest og vanlig skolelærer. I disse fem år fra jeg var syv til jeg var tolv var både jeg og min bror hos mine besteforeldre. Min bror var hos dem (uten og flytte) til han var atten og da for han ut i livet.

Min far var i disse fem år lensmanns betjent på Ramberg så vi hadde daglig kontakt med han. Da jeg var tolv år måtte jeg atter på flyttefot igjen, da til min onkel Markus Markussen som da var gift og flyttet til Stokvik og overtatt sin fars eiendom. Og det var ett trist kapittel bakfjelds, borte fra kamerater og den barnslige tilværelsen jeg da hadde opplevd i de fem år. Så måtte jeg begynne på vanlig folkeskole, hvor nesten alt ble nytt. Det var langt til skolen, femten kilometer og et høyt fjell måtte vi over. Men vi måtte jo bo på skolen i åtte dager, så vi var bare hjemme hver åttende dag så vi turvis tre uker av gangen. Ja, sånn var nå skolens forhold.Min onkel hadde et stort gårdsbruk, høying og torving og et stort fjøs, så det var ikke småtteri jeg måtte utføre. Opp klokken seks om morgenen til ti om kvelden. Det var ingen åtte timers dag. Men tiden gikk nå fra jeg var tolv år til jeg ble konfirmert. Og da jeg var seksten år forlot jeg dette gudsforlatte sted, og slik så skulle jeg forsøke og ta roret i min egen hånd.

Min far var da oppad gift og flyttet til Vestvågøy, og dit reiste jeg da. Det var kjekke husbondsfolk jeg fikk. De var gårdbrukere og der var jeg på den plassen i et år. Da skiftet jeg plass til en annen gårdbruker. Lønnen var jo forferdelig liten, fem kroner måneden. Det var om og gjøre om man kunne få en femti øres pålegg, og det var jo meget. Ja det er utrolig i dag, men det er sant. Der var jeg i et halvt år, da oppdaget jeg og en venninne av meg at det var en handelsmann i Digermulen som averterte etter to piker. Det var en kokke on en mellom pike han skulle ha, og lønnen var åtte kroner måneden. Det var jo en stor lønn, vi søket plass og fikk den med en gang.Vi reiste dit om våren og ble der til november om høsten.Da reiste jeg tilbake til mine besteforeldre for og besøke dem da hadde jeg vært borte i to år, så jeg var hos dem til over nyttår det var i 1904.Jeg tok meg en ny plass hos en slektning av oss, som bodde et stykke i fra mine besteforeldre. Og der ble jeg ett år. Jeg hadde jo venner og venninner over alt, men der begynte mitt faste følge. Jeg var jo lett og alltid i godt humør. Og så i 1906 ble jeg gift med en kjekk gutt, og vi skulle da starte vårt eget bo. Det gikk jo bra, vi leide en liten leilighet i nærheten av hans foreldre. Og der bodde vi i to år. der fikk vi våres første sønn, med stor kamp kom han til verden.Da to år var gått måtte vi flytte ut fra den leiligheten, for den skulle rives og flyttes der i fra. Så ble det til at vi forpaktet et gårdsbruk av en av min mann slektninger, bakfjelds en plass som kalles Kvalvik. Der var vi i to år da kom datteren til de som eide gården og skulle overta den. Dermed måtte vi flytte for annen gang, og da flyttet vi til Stokvik, der bestefar var fra og der min onkel bodde.

Tanken var at vi skulle kjøpe et stykke jord av min onkel os så skulle vi bygge der. Men så måtte vi ha kausjonist den gang for og få lån til bygging, og det fikk vi ikke til og bygge der bakfjelds og bra var det. Så måtte vi flytte for tredje gang til min manns søster. De hadde nettopp fått seg nytt hus, vi bodde i andre etasje i nesten to år. På disse årene hadde vi fått en gutt og en pike så nå var tallet steget til tre barn. Leiligheten ble nå for liten da familien vokste, så måtte vi atter forsøke og få egen bolig. Det fikk vi da det var en familie som skulle selge sitt hjem og flytte til Finnmark. Huset var jo gammelt og forfalt, men prisen var jo ikke så stor. Poenget var jo at man fikk noe for seg selv, man hadde jo ikke så mye hjelpemidler den gang.Man var glad bare det var et krypinn hvor man kunne være for seg selv.I 1912 kom barn nummer fire, det var en sønn. Og der begynte vårt strev for tilværelsen på sjø og land. Den lille plassen var jo ikke så stor. Vi hadde en ku og noen sauer, men hoved næringen måtte jo tas fra havet. Men det ble jo straks litt bedre, litt melk til barna. Med litt ull og kjøtt til mat.Sånn gikk nå årene fra 1912 til 1918 med kamp og slit. Delvis sykdom og motgang og på de årene hadde jeg født ter gutter til så tallet var steget til seks gutter og en jente. Og da kom den trange tid, da kom krigen med sin gru. Den våren i 1918 ble min mann syk grepet av den fryktelige gjest tuberkulosen, han måtte forlate båten på vei til Finnmark som syk mann og fare hjem. Og i juli samme sommeren reiste ham til Vensmoen Sanatorium, og jeg ble alene hjemme i angst og fortvilelse for hele familien.

Huset var lite og trangt, ja til og med helsefarlig. Og der begynte en fortvilt kamp for en mor alene for mat og klær. Den eldste av guttene var tolv år. Til skolen hadde vi milevis og ro, mandag til skolen, lørdagen hente dem hjem. Lille julaften kom min mann hjem fra Sanatoriet, ganske frisk og så godt ut. Men betingelsen fra overlegen var at han skulle ta det med ro i to år. Ikke fryse og slite,og ikke arbeide tungt. Hva skulle han nå gjøre, ikke en times arbeid som kunne bringe noe fortjeneste en å ro på havet. Sist i februar tok han den største gutten med seg og rodde med smågarn om vinteren. Og det gikk på et vis, så det ble noen kroner til livets opphold. Så var det krig og rasjonering på alt og dyrt, så det var utrolig når vi fikk et halvt kilo margarin. Det var og dele opp i så mange deler til neste dato at det holdt til neste gang. Det var en fryktelig tid med sykdom og elendighet. Ja så kom nå våren, da fikk min mann opp litt brensel med begge de største guttenes hjelp. De var ikke store karene, det var og ta tau om trillbår armene og så over nakken til hjelp med armene. Men det gikk dette året og, men helsen ble ikke bedre. Neste vinter måtte han ta seg garnbøting for da klarte han ikke og ro fiske. Den største gutten måtte ro fiske med en annen mann. Ja den vinteren gikk nu også men om våren ble mannen min meget syk, og sengeliggende i lange tider. Ja da ble det en dobbel kamp, med fire barn på skolen måtte jeg være både første og den siste. Vinteren den 8 februar 1921 døde han i vårt elendige fattige hjem. Den siste vinteren lå han til sengs og nu var barneflokken på syv gutter og to jenter. Der satt jeg helt alene i full storm fra sørvest, en hel natt med ni sovende barn og en død mann på loftet, til det ble dag slik at vi kom til naboene og kunne fortelle det forferdelige som hadde skjedd. Ja slike dager setter merker for livet.Ja så var vi fri for far og forsørger, de to eldste guttene var kokkgutter om vinteren og om sommeren stelte de med den lille jordflekken vi hadde. Om våren samme året min mann døde, fant de ledene menn i kommunen at huset våre var helsefarlig og falleferdig. Så kjøpte de en rorbu fra fiskeværet som skulle flyttes bort og den rev de ned og satte den opp til et bolighus. Det var to gamle menn som skulle gjøre dette og det ble til at det ble satt opplagt en mur av kappelstein. Oppå den ble huset bygget av plankverk, uten bordkledning. Huset var ikke mer en halvferdig da vi flyttet inn. Det som var igjen skulle ordnes når det ble sommer. det var en forferdelig værhard plass vi hadde bygget på, så når det var som verst med uvær skaket huset så vi viste ikke når tid vinden for avgårde med det.Men dagene og månene gikk nu i to år og jeg slet en fortvilt kamp for og holde barneflokken omkring meg.

Men så den 25 januar 1925 kom den store redseldagen på nytt, orkan fra nordvest raste over hele Lofoten. Den tok huset, fjøset og naustet, på to timer var alt øde. Heldigvis kom vi oss ut i siste øyeblikk før huset ble tatt, vi måtte flykte ut med det vi gikk og sto i under en stor stein. Der lå jeg med åtte barn i ter timer til det kom hjelp fra naboer som tok oss til seg. Og der begynte en fryktelig historie, hvor i all verden skulle vi gjøre av oss dagen etter huset var tatt. Da stormen raste som verst tenkte jeg i all min fortvileste at jeg skulle gå ned i ruinene for og se om det fantes noe tilbake. Da var jeg så nær fortvilelsen rand at hadde ikke barna stoppet meg tror jeg at det har gått galt. Men Gud skal ha takk han styrte mine nerver den gang og.Tømmeret av huset lå smadret i fjæren , mens taket, innbo, klær og alt som var i huset lå i fjæren på den andre siden av fjorden. I krattskogen hang filler av vårt innbo.Det ble ordnet slik at og jeg skulle få bo over vinteren på et loft hos min svigermor som bodde i nærheten. Og hva skulle vi starte med, vi fikk låne et bord av min svigerinne og til stoler fikk vi seks margarinkasser. Sengeklær fikk vi litt her og litt der, så det var bare og plassere seg i hver sin krå med gulvet som seng. Ja det var en forferdelig tid, med gleden over at jeg hadde barna i god behold var størst av alt.

I 1938 reiste min yngste datter som var seksten år til Narvik og tok seg plass og om våren 1939 kom hun tilbake og da var hun syk. Da hadde hun også fått den forferdelig sykdommen som hennes far døde av. I 1940 brøt det ut krig med sult og elendighet og da ble min datter sendt til et pleiehjem og der var ho i fire år til ho døde. I 1943 ble min sønn nummer fire syk, han hadde båt selv og rodde fisket sammen med tre av sine brødre. Det var et slit med lite mat og dårlige klær og de var på havet både sent og tidlig. Nu ble den tredje av mitt hjem syk av samme sykdom, han ble sent til sanatorium. Han var gift og hadde en liten jente.

Når jeg ser på hvordan det er i dag ordnet både for barna, voksne og de gamle så er det en stor herlighet og få leve. Ja siden jeg var sytti år og til i dag, jeg er syttiåtte har det hvert en rolig tid for det daglige utkomme, og det jeg må mest takke for er at helsen har holdt i alle år. Med mange skrøpeligheter og alle sorger og bekymringer og alle de våkne netter med tårer og omsorg for mine til i dag. Nu den første februar 1965 mistet jeg atter en sønn, han døde plutselig av hjerneblødning. Så nu har jeg tre av mine barn på en kirkegård og jeg er igjen. Ja Gud skal ha takk for han har hjulpet meg i gjennom all nød og nu lakker det vel mot slutten. 

Alhed Hansdatter Blix, født.... død 1719 i Steigen.

åØGårdbruker Gabriel Olsen, f. 1683 Liland, d. 20. april 1772, g.m. Maren Axelsdatter, f. 12. august 1697, Seines Ytre, Ankenes i Ofoten, d. 14. mars 1776. Hun var datter av bonde og fisker Axel Abrahamsen, f. 1643 i Taraldvik, bosatt på Seines i Ofoten.Axel Abrahamsen hadde to sønner og tre døtre.

Gabriel Olsen og Maren Axelsdatter hadde åtte barn som vokste opp, og har en stor etterslekt i dag. Blant deres barn:

Anne Gabrielsdatter

Banich Banichs(en)

Forlovernes navne og Opholdssted: Joseph Mathis Sørfjord og Mathis Josephs. s.st."

BIRT: RIN MH:IF10161

DEAT: RIN MH:IF10162

BIRT: RIN MH:IF10163

DEAT: RIN MH:IF10164

BURI: RIN MH:IF10165

BIRT: RIN MH:IF19564

DEAT: RIN MH:IF19565

BURI: RIN MH:IF19566

BIRT: RIN MH:IF19573

DEAT: RIN MH:IF19574

BURI: RIN MH:IF19575

BIRT: RIN MH:IF47344

DEAT: RIN MH:IF47345

BIRT: RIN MH:IF47346

DEAT: RIN MH:IF47347

BURI: RIN MH:IF47348

OCCU: RIN MH:IF47349

BIRT: RIN MH:IF6459

DEAT: RIN MH:IF6460

Ble kalt for Anders.

Carl Johan Carlson was born 17 April 1829, Sarkivaara, Haapakyla, Norrbotten, Sweden. His parents were Carl Gustav Johanson Lambela and Anna Brita Britasdotter (In Sweden, the mothers names was used for the partonymic surname when the child was born Uegte) Carl Johan and Anna Brita also had a daughter named Anna Grete in 1825.

"Sedgevarre" kan nok være Särkilvaara (ofte skrevet Sergevarre o. l.) nord i Övertorneå, mange kvener oppga dette som fødested.

Omkom på lofot havet i 1849. Rundt 500 omkom på lofothavet denne dagen.

Døde av kopper, 3 måneder gammel

Døde i barsel.

Døde ved en sykkelulykke nær Tangstad

Dødsannonse:

En liten engel til oss kom, smilte blott og vendte om.

Distans.org / Lovikka

Olkkuri-släkten tabell 56

Döptes 1819-06-23 i Murjek, Jokkmokk. Död 1876-04-03 och begravd 1876-05-02 i Harads, Edefors.

Dødsannonse:

Din arbeidsdag har nå tatt slutt, ditt gode hjerte sovnet.

Ditt minne glemmes aldri.

Dødsannonse:

Kjære besta vår!

Vi ville så gjerne få ha det iblant oss, men slutten er nådd på det jordiske liv.

Godhet og glede du ga oss bestandig. En inderlig takk fra oss alle til deg.

Endret etternavn til Sortland

Fødte 1810

3 Sond eft. Paaske Meldal

13de May

Fader. Ole Nilssøn Hilstad

Moder. Johanna Olsdatter

Vidtner. Ole Olsøn Hilstad, Peder Olsøn Hilstad, Peder Ellingsøn Hilstad, Randi Olsdatter Muan, Kari Nilsd. Syrstad

Skrevet om i Borge og Valberg Bygdebok, bind VII, s. 239

Bosatt på Saupstad ved FT 1865 og fødselsår er her satt til 1813 i Meldals Præstegjeld

Jordfestet: 18.06.1900

Døde som 90 åring av alderdomssvaghet.

FÖD. 1716 (enl d-bok)

VIG4. 28/12 1759 i Borge sogn."1759. Fredg. 9. Aúgústi paa Borge trolovet Povel Christophersen Enkemand Sortland med Enken Bereth Larsdr Hoúkland, Caútions mænden f dem vare Jens Nielsen Merwold, Jacob Andersen Kragtoft". "1759. Fredag d: 28 Dex: Egteviet Povel Christophersen Sortland med Bereth Larsdr Hoúkland".

VIG5. 25/9 1767 i Borge sogn "1767. trolovet d: 27 Júlü Enkemand Pol Christophers: Sortland med Pigen Marith Hansdr Gielvold, for dem caverte: Niels Hansen Gielvold, Jens Nielsen Mærvold." s.171

"1767. Egteviet: den 25 Septembr: Povel Christophersen Sortland med Marith Hansdatter Gielwold".

DÖD. begr. 20/4 1777 i Borge sogn. (skifte 4/3 1780)"1777. Den 3die Sóndag effter Paaske i Borge kirke. Jordsat Poúl Christophers: Sortland gl: 61 aar, holdt Liigtale over ham".

I skiftet efter Povel Christopherssón, Sortland, Borge Fierding, värderat 10/6 1777, nämns sonen Friderich Povelssón som fordrer tjeneste-Lón. Boet er fallit.

v4 Borge PF449 1750-74 s.106

v5 Borge PF449 1750-70 s.172 (Bara sidan 50 och 100 är numrerade) d Borge PF449 1774-95 s.64 Skifteprotokoll HF1984 1779-82 p.93 Er nevnt i boken BorgeValberg del 3 s.109, del 4 s.111

(Vilka som i början var hans hustruer får framtiden utvisa!)

Född omkring 1485 Husbonde på Olkkuri gård i Kainuunkylä 1539-49, antagligen birkarl. Död mellan 1550 och 1554. Han omnämns första gången i bågskattelängen för Västerbotten år 1539, den f

örsta skatteländ som upprättats för Tornedalen. I jordeboken för 1543 skattade "Olaff Iönson" i "Helsingebijn" 112 penningar för 3 spannland åker och 16 lass äng, vilket gjorde hans gård til

l den största i byn, och avsevärt större än medeltalet för gårdar i Övertorneå. Han kunde dock inte på långa vägar mäta sig med de rikaste birkarlarna, som Olof Anundsson (Tulkki) i Armass

aari eller Henrik Larsson (Oravainen), vilka samma år skattade 408, respektive 448 penningar för sina gårdar. Olof Joensson var husbonde på den gård som senare kom att kallas Olkkuri, antagligen

efter honom. Ur denna odelade gård har sedan brutits fastigheterna Kannala, Kuurunen, Tyni och Lovikka. Olof återfinns i längderna som husbonde fram till 1553, men hans söner är upptagna i längd

erna sedan 1551, varför han kanske hade avlidit redan då. Det kan inte råda något tvivel om att Olof Joensson var birkarl; något som dock inte bevisas, då de första birkarlslängderna är från

1553, och Olof vid denna tid sannolikt redan var död, men då hans två söner innehade birkarlsrättigheter, bör även Olof ha varit birkarl. Förutom släkten Olkkuri fanns i Kainuunkylä birkarl

ssläkterna Rousuniemi; av denna släkt omnämns Bengt Andersson som birkarl 1559 och Anund Nilsson 1600, och Liisa; Frans Henriksson av denna släkt var birkarl 1590.

Född senast omkring 1465. Antagligen birkarl och husbonde på Olkkuri gård i Kainuunkylä. Hans gård torde ha bestått av 6 spannland åker och 24 lass äng, vilket skulle ha gjort den till en av d

e största i Övertorneå socken. Sannolikt avled han före 1539, då hans gård var uppdelad mellan hans söner. Den sannolikt äldste sonen Olof fick överta halva gården, medan de två yngre söne

rna Erik och Anders fick dela på den andra halvan. Man vet förutom detta ingenting om Joen; hans existens kan endast beläggas genom sönernas patronymikon, men han bör ha varit birkarl, då hans e

fterkommande innehade birkarlsrättigheter, och denna titel var ärftlig.

Familien kom fra Knutstad i Borge Sogn (bodde der siden 1871?) og flyttet til Elstad i Borge Sogn i 1899.

Skrevet om i Borge og Valberg Bygdebok, bind VII, s. 260

Flytet til "Geitelvslett", Elstad, Borge Sogn

Fikk bygsel på Vik gjennom ekteskap med Hardoviche. Etter hennes død flyttet han til Haugen i Valberg, og deretter til Rekdal hvor han giftet seg med Marie Knudsdatter og overtok hennes foreldres gård der. Familien kom flyttende fra Vågan i 1853

Borge og Valberg bygdebok Bind VI, s. 427

Flyttet sammen med foreldrene til Norge i 1831. Kalt Siri ved barnedåp.

FREDRIKKE GURINE SOPHIE5 CARLSDATTER (1784) (Gurine4 Sorensdatter, Karen3 Gundersdatter, Frederica2 Josvasdatter, Josva1 Olsen) was born on 31 Jan 1845 at Rystad. She married Joachim Cornelius Rist Simonsen (1785) on 2 Nov 1866. She died on 2 Apr 1922 at age 77.

JOACHIM CORNELIUS RIST SIMONSEN (1785) was born on 23 Sep 1844. He died on 27 Jul 1923 at age 78.

Children of Fredrikke Gurine Sophie5 Carlsdatter (1784) and Joachim Cornelius Rist Simonsen (1785) were as follows:

+ 110 i. EDVARD NICOLAI6 JOAKIMSEN (1786), born 12 Feb 1867 at Eggum, Borge; married Henningea Christine Elise Hansdatter (1787).

111 ii. ELISABETH MARIE JOAKIMSEN (1806) was born on 25 Sep 1868 at pa Eggum.

112 iii. JENS KRISTIAN RASCH JOAKIMSEN (1807) was born on 22 Jun 1870 at Eggum.

113 iv. INGEBORG ANNA PETRINE JOAKIMSEN (1808), born 1872 at Eggum, Borge; married Kristian Edvard Johan Monsen (1809).

114 v. LAURITZ MARTIN JOAKIMSEN (1877), born 1874 at Eggum; married Dina Johansdatter (1878).

115 vi. LISBETH EMILIE JOAKIMSEN (1890), born 1875 at Eggum.

116 vii. KASPARA JOAKIMSEN (1916) was born in 1878 at Eggum. She died in 1891 at Eggum.

117 viii. SOREN JOHAN JOAKIMSEN (1917), born 1879 at Eggum. 118 ix. KRISTIAN JOAKIMSEN (1936), born 1880 at Eggum.

119 x. THORA JOAKIMSEN (1955), born 1882 at Eggum.

120 xi. THORVALD JOAKIMSEN (1975), born 13 Jun 1884.

121 xii. GUSTAV A SIMONSEN (2005) was born in 1886 at Eggum. He died on 26 Sep 1947 at Port Arthur, ON. 122 xiii. FREDRIK VILHELM JOAKIMSEN (1954) was born on 4 Feb 1888 at Eggum. He died on 3 May 1906 at Eggum at age 18. 

født 1730-före i Petvik, Hol sogn, død 1795-före i Skullbru, Buksnes sogn. Hustru i Skullbru , Buksnes sogn.

Ana 813 (9)FÖD. före 1730 (en gissning) från Petvik, Hol sogn. (enl v-bok)(finns inte nämnd i Hols bygdebok under Petvig)

6/7 1736 är det skifte efter Christian Refsvigen, (Moskenes)efterlatte börn Johan Christiansen, Lars, Maren og AnneChristiansdatter. Alle myndige.Skifteprotokoll HF1982 1730-46 p.251

Uppg. från boken Hol s.354."Gårdsnr. 64, Petvik.Hartvig Mogensen Jentoft, som bebodde og eide gården Petvik fra1728 til sin død i 1784, og var jekteskipper og gjestgiver her,var vel kanskje den betydeligste mann som har eidd og drevet dennegård."

VIG. 1751 i Borge sogn.Barn med Johannes NielsenNielsBerethe Margrethe

"1785. Den 9 Aúgusti. Dóbt i Búxnes kirke et ú?gte drengeb: w:n:Knúd Lerdahl. sammenawlet af Lúdvig Amúndsen t/ienest/e hosJohannis Nielsens Enke Schúlbro og Ragnhild Kirstina Lúnd iTjeneste hos Madme Olsen Berg..." Buksnes PF452 1773-93 p.220

Är nämnd som hustru "Maren Christiansdatter", vid skifte eftermannen Johannes Nielsen, Skulbrue, Buxnæs fjerding, 23/8 1785.

Är nämnd i Formueskatten 1789.Bor på gården Skúlbrue, Buxnæs fierding.Johannes Nielsens Enke Af Formue 24 sh

DÖD. mellan 1790-1795

v Borge PF449 1750-74 p.-. Text, se maken.Formueskatten 1789 p.-Är nämnd i boken Buksnes II s.439

Gift 1751 i Borge sogn medJohan Nilsen, født .. august 1720, død 7 mai 1785 i Skullbru, Buksnes sogn. Bosatt i Skullbru , Buksnes sogn.

Barn:Nils Johansen, født 24 januar 1752, død 7 november 1781Berethe Margrethe Johansdatter, født 1760, død 1788

Far : Kristian.

FÖD.

I matrikkel for Landskyld år 1723 i Hols Fierding finns det bara 1

st Christian som betalar skatt, nämligen Sorenskriver Christian

Friis som bor på gården "Berg med Bergsdal".

Christian Larsen i Ræfsvigen, Flagstad Fierding.

Christian Jensen i Neder Hoúgland i Búxnæs Fierding.

Hr. Christian Egede i Brevigen, Wæröe Fierding.

Barn:

Maren Kristiansdatter, født 1730-före, død 1795-före

Første av Galtung ætten. Har ætte-røtter tilbake til Kong Horda-Kåre.

Lendermann i 1161 hos Kong Magnus.

Gift og hadde barn med en annen før han giftet seg med Gunvor

gravlagt 11.11.1759 i Tromsø

død 1759, begravet 22. søndag etter trefoldighet

--------------------

Doreth Jensdatter Ebeltoft ble født i 1693 i Langnes, Tromsø.

--------------------

Han var 54 år ved sin død i 1833. Var da rydningsmann i Omo i Hamarøy (jfr skifte). Han ble kalt Penta-Mikkel. Penta er ei ganske stor samisk slekt. Vet ikke om dette var årsaken til at han ble kalt Penta-Mikkel. Født i Gällivare.

Mikkel var gift 2 ganger. 1. ekteskap med Kirsti Pedersdatter og bodde bl.a i Ballangsmark, Ballangen. 2 døtre vokste opp og har ei stor etterslekt. 2. ekteskap var med Inger Andersdatter, bodde de en tid i Efjordmark, så i Skrovkjosen (sikkert på begge sider av Eidet mellom Tysfjord og Efjord før de til sist slo seg ned oppe ved Kilvatnet på grensen mellom Hamarøy og Tysfjord. Hun ble så Ole Finnes mor. Paret hadde flere barn og det finnes ei stor etterslekt også etter det andre ekteskapet.